Først må jeg bare få takke dere for en fantastisk fin respons på forrige innlegg. Det hadde jeg jammen ikke trodd altså. Vekt er noe som berører mange, ser jeg. Har fått veldig mange meldinger med tips og forskjellige ting dere vil jeg skal prøve. Helt ærlig, så ønsker jeg ikke å prøve noe mer. Jeg ønsker egentlig bare å få normalisert mitt forhold til mat og fysisk aktivitet. Kanskje følge en matplan, men jeg ønsker hverken dietter eller andre ting. Vanlig mat, bare mindre av den. Regnestykket er jo SÅ enkelt når vi tenker på det. Bruk mer enn du tar inn, og voila!
Apropos mat, så startet jeg dagen med en kanelbolle. Spiste nok taco for tre personer, etterfulgt av masse godis og brus. Resultatet? Slapp, vann i kroppen, vondt i hodet. Jeg kunne fortsatt lenge, for lista er lang. Hadde en fin prat med Solfrid på jobb i dag. Hun kan ikke relatere helt til mine vekt/mat issues da hun alltid har vært slank, men jo mer vi snakket sammen, desto mer fant vi en likhet. Hun røyket inntil for to år siden, og beskriver det på akkurat samme måte som jeg har det med mat. En avhengighet der du hele tiden forsvarer det du gjør ovenfor deg selv, selv om du vet at det er feil. En avhengighet som ikke kun er psykisk, men fysisk. Kroppen hennes måtte ha røyk og min må ha sukker. Hun hevdet at hun trengte røyken for å roe seg ned, mens det var røyken som gjorde henne urolig i utgangspunktet. På samme måte forsvarer jeg mitt inntak av sukker og mat fordi blodsukkeret mitt er lavt, så jeg trenger noe som får det opp igjen. I virkeligheten går jeg sikkert rundt med skyhøyt blodsukker dagen lang.
Skal jeg være helt ærlig med dere, så har jeg alltid vært litt småirritert på "røykere". De vet at de dør en sakte død, men mange gir visst blanke f.. virker det som. Aldri i livet om jeg ville sammenlignet mitt problem med en røyker før. Jepp, sånn satt jeg dem i bur. Røyker eller ikke-røyker. I dag innså jeg at de og jeg, og alle andre som sliter med avhengighet, sliter med akkurat det samme! De er ikke verre enn meg, og jeg er ikke bedre en "dem".
En annen ting som det har kommet gjentagende ganger er kommentarer på, er hvor fin jeg er og at jeg er fin akkurat som jeg er osv. Ingen som har tenkt over at jeg har "litt" ekstra. Men altså, kjære dere. Jeg jobber med bilder og sosiale medier. Klart jeg vet hvordan man tar bilder, og ikke minst hvordan man bruker filter/redigerer bilder med lys. Og det kan jeg si dere : bilder LYVER. Jeg er så sikker på at dersom jeg la ut virkelige bilder her på bloggen, ville dere skjønt hva jeg snakket om. Kanskje det er det jeg skulle gjort? Vist dere hvordan jeg egentlig ser ut? Fnis. Jeg vet svært godt at BMI ikke er 100% men det gir en indikasjon på hvor du skal ligge. Min BMI er rett over 30. Det er ikke overvekt, det er fedme. Så istedenfor å pakke det inn, la oss være ærlige da.

Superfint med fine kommentarer, og jeg tviler ikke ett sekund på at jeg er bra nok. Egentlig ikke det dette handler om. Jeg er trygg på meg selv, men har såpass selvinnsíkt at jeg vet når jeg har et problem. Jeg er ikke den typen som overdramatiserer, så hvis jeg sier at jeg har et problem med vekta - la meg ha det. Jeg trenger ikke å høre at jeg er jo så fin på bilder, og fin som jeg er. Bildene er ikke ekte, og jeg er ikke fornøyd med kroppen og helsa. Det bør vel holde det?
Takk til deg som leser, og tusen takk til dere som sender meg historier om deres liv og lignende utfordringer. Jeg leser alt! <3 Fortsett å sende meldinger på insta, snap og Facebook! :)
Slenger ved et par bilder av stua i manko på noe relavant til dette innlegget.


Klem