hits

Svar på det du lurer på om celleforandringer

  • Publisert: 17.08.2017, 08:00
  • Kategori: Helse
  • Responsen etter blogginlegget jeg skrev har vært helt enorm. Over 20.000 unike lesere på bare 3 dager. Det er stort for en som begynte å blogge igjen for to uker siden altså. I går ble jeg intervjuet av Romerikets Blad, og det kommer på trykk om få dager. 110.000 leser RB på nett og papirutgaven. Tenk at lille meg kunne skape så mye engasjement bare fordi jeg turte å snakke om noe som kanskje er litt tabu fortsatt?

    Hundrevis av meldinger og spørsmål har kommet inn og jeg tenkte jeg skulle samle noen av de i en bloggpost, så flere får svar på det de lurer på :) Mye står fortalt i blogginnlegget, men jeg tar en liten spørsmål og svar her så er det kanskje flere som ser det. Da jeg fikk vite at jeg hadde celleforandringer, søkte jeg rundt etter noen som hadde fått de samme resultatene som meg og skrevet om det. Fant svært lite, så derfor skriver jeg litt om det nå så du ikke skal bli like redd som jeg ble dersom dette skulle angå deg.

    Hvor lenge hadde du symptomer før du dro til legen?

    Jeg hadde symptomer i over ett år før jeg bestilte legetime. Merk at celleforandringer ikke gir noen symptomer, mens livmorhalskreft på et senere stadium kan gi det. Du kan lese mer om det her.

    Hvilke symptomer hadde du?

    Jeg hadde blødninger, både store og små mer eller mindre hver dag i 1,5 år. Jeg hadde magekramper og vondt i korsryggen. NB! Det viste seg å være spiralen min som forårsaket disse "symptomene".

    Hvor lenge hadde spiralen sittet i?

    Den hadde jeg hatt nesten 5 år, så jeg skulle uansett bytte den ut etter sommeren (man bytter hvert 5.år) Jeg har hatt mange plager med hormonspiralen og nå tatt den ut for godt. Kroppen min har det mye bedre uten.

    Hvor lang tid tar det å få svar på celleprøver?

    Det tar normalt 1-3 uker.

    Hva skjer hvis resultatet på celleprøven viser at du har celleforandringer?

    Det kommer ann på hvilken grad du har. Dersom du har milde/lavgradlige holder det å se det ann,  ta en ny celleprøve etter 6 måneder og se om det går tilbake av seg selv. Veldig ofte gjør det det. Dersom du har moderate eller høygradlige celleforandringer, vil du bli sendt videre til en biopsi (vevsprøve). Der tar de flere prøver for å sjekke mer nøye om du skal utredes videre eller bare følges opp. Dersom biopsien bekrefter det celleprøven viste (i mitt tilfelle høygradlige forandringer), bli du sendt videre til konsiering.

    Hva er konsiering?

    Det vil si at de fjerner en liten bit av livmorhalsen. De tar bort det området du har celleforandringer slik at det ikke får utviklet seg videre. Et lite inngrep som tar 5-20 minutter og gjøres i lokalbedøvelse.

    Er celleforandringer det samme som kreft?

    Nei, det er ikke det samme som kreft. Det kan utvikle seg til kreft i noen tilfeller (10-30%) over en lang periode dersom du ikke sjekker deg jevnlig. Oftest tar det 10-15 år å utvikle livmorhalskreft. Derfor er det ekstremt viktig at du tar deg bryet og sjekker deg hvert 3 år.

    Håper dere fikk svar på det dere lurte på. Nå skal jeg snart dure avgårde til Oslo på innkjøp. Du kan følge med på Instagram story og på Snapchat hvis du vil se vårnyhetene allerede nå!

    Ønsker dere en nydelig dag <3

     

     

     

  • Publisert: 17.08.2017, 08:00
  • Kategori: Helse
  • 2 kommentarer
  • Symptomer på livmorhalskreft

  • Publisert: 15.08.2017, 11:20
  • Kategori: Helse
  • Tusen hjertelig takk for enorm respons på gårsdagens innlegg. Helt overveldende hvor mange som har sendt meg meldinger på Snap, Facebook og kommentert her på bloggen. Mange av dere har bestilt dere time hos legen nå på grunn av innlegget mitt og det gjør meg helt varm om hjertet <3 Takk for at dere leste, takk for at dere tar det på alvor og ikke minst takk for alle støttende ord.

    Jeg var skikkelig nervøs før jeg postet innlegget og tenkte at få kom til å gidde å lese hele, men så viser det seg å bli mitt mest leste blogginnlegg så langt med nesten 7000 unike lesere. Stum jeg. Tenk å få bruke stemmen min til å fronte noe så viktig..! Nei dere, jeg er bare veldig rørt og takknemlig i dag. Tusen tusen hjertelig takk <3

    Og er det mer enn 3 år siden sist du tok celleprøve? #sjekkdeg

    Veldig mange er så redde for resultatet av en slik prøve, og helt ærlig bare tanken på å skreve med beina i gynekologstolen, er vel noe vi helst utsetter i det lengste. MEN det er så fort gjort og kan ha så mye å si. Tar du jevnlige celleprøver, så er sjansen for å få livmorhalskreft hele 50% mindre!! Vi er så heldige som bor i et land der dette er vanlig praksis og vi må ikke ta det for gitt! 80% av de som dør av denne kreftformen bor i u-land der det ikke tas celleprøver. 

    Det var flere som spurte om hvilke symptomer jeg hadde hatt, og grunnen til at jeg ikke skrev de opp, er fordi de er såpass generelle og stort sett ikke betyr at du har kreft. Men mine symtomer var blødninger og kramper/smerter i ryggen og magen. Det ble bare verre og verre og pågikk over ett år. (uten at jeg dro til legen ja, fyfy) Etter jeg tok ut spiralen min har alle symptomene forsvunnet på magisk vis, og derfor viser det seg at det slettes ikke var symptomer på livmorhalskreft, men et tegn på at spiralen min ville ut. Husk det da, nesten gang du freaker ut over det Goggle forteller deg.

    Symptomene på livmorhalskreft kan variere fra kvinne til kvinne og avhenger av hvor langt sykdommen har kommet. Symptomer kan være

    • blødning fra skjeden etter samleie eller fysisk aktivitet
    • blodig, illeluktende utflod
    • uregelmessig menstruasjon
    • blødning etter at du har passert overgangsalderen og menstruasjonen har stoppet
    • smerter, spesielt i korsryggen

    Livmorhalskreft på et tidlig stadium gir ofte ingen symptomer, og oppdages som regel når det tas celleprøve fra livmorhalsen. Hos mange oppdages sykdommen tidlig, og i slike tilfeller er muligheten for helbredelse god.

    Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over 3 uker, bør du ta kontakt med en lege.​

    Kilde: helsenorge.no

    Takk for at du leste <3

     

  • Publisert: 15.08.2017, 11:20
  • Kategori: Helse
  • 5 kommentarer
  • Beskjeden ingen vil ha..

  • Publisert: 14.08.2017, 13:42
  • Kategori: Helse
  • Om du skal lese ett blogginnlegg i dag, så håper jeg at det blir dette!

    Her kommer blogginnlegget jeg har lovet dere. Det er et veldig viktig innlegg og jeg håper du tar deg tiden til å lese hele. Det kan faktisk redde livet ditt!

    Er du flink til å passe på å ta celleprøver hvert 3 år? Vi vet at vi skal gjøre det, men likevel går det ofte i glemmeboka. Og så går tiden så sabla fort da. Vips så var 3 år gått, sant. Jeg har satt inn hormonspiral etter begge mine fødsler og brukt dette som prevensjon. Det siste året fikk jeg en god del plager og jeg burde gått til legen for lenge siden, men gjorde som veldig mange andre - utsatte det. Etter hvert som tiden gikk og plagene ble større, bestemte jeg meg for å dra til legen og ta celleprøve. Da var det 4 år siden jeg hadde vært der sist og den prøven var normal. Da jeg forklarte legen min om plagene jeg hadde hatt, ville hun at jeg skulle ta ut spiralen der og da. Og det gjorde jeg uten å tenke mer over det. Plagene fortsatte og tiden gikk. 1-2 uker skulle det ta å få svar på prøvene, men etter to uker hadde jeg fortsatt ikke hørt noe. De rundt meg beroliget meg med at det sikkert ikke var noe, for dersom det hadde vært noe, ville de ringt meg.

    Til slutt ringte jeg selv. Legen min var ikke på kontoret den dagen og jeg spurte om legesekretæren kunne se om svarene fra celleprøven hadde kommet. Hun søkte opp i systemet, og de hadde kommet. Jeg hørte at hun leste inni seg og sa til meg : bare et lite øyeblikk. Det ble stille en stund og hun satt meg på hold. Kjente at jeg begynte å bli litt nervøs nå, for hvorfor kunne hun ikke bare si det som stod der? Så kommer hun tilbake og sier med litt spak stemme at jeg måtte vente til legen ringte meg. Shit, dette er ille tenkte jeg. Ble litt satt ut så jeg sa bare hade og la på. Tenkte. Googlet. I et par timer. Hjertebank. Fikk opp at ikke legesekretærer kunne oppgi prøvesvar på telefon, det måtte en lege gjøre. Ble litt roligere. Jeg husker at jeg flere ganger har fått resultater over telefonen uten å snakke med legen min, så fikk en dårlig følelse, men prøvde å roe meg med at hun sikkert bare fulgte prosedyren.

    Et par timer gikk og jeg ble så engstelig at jeg ringte tilbake og forklarte at jeg var redd. Ikke klarte å jobbe. Spurte om hun kunne få en annen lege til å gi meg resultatene over telefonen. Hun var veldig forståelsesfull og sa hun skulle prøve. Sa at det helt sikkert ikke var noe å bekymre seg for. Du vet, sånn som legen sier til deg om du kommer inn med symptomer på et eller annet dritt. Selvsagt går det som oftest bra, men det er da noen det ikke går bra med også. Kan like gjerne være meg. Legesekretæren ringte meg opp igjen og sa at de desverre ikke hadde noen leger på jobb som kunne gi meg svaret. Fader da, bare GI meg svaret tenkte jeg. På dette tidspunktet forberedet jeg meg på det verste. Jeg har sikkert kreft og så kan hun ikke si det over telefonen, tenkte jeg.

    Den dagen klarte jeg ikke å jobbe. Ikke spise. Ikke sove. Ventet på dødsdommen. Dagen virket som en uke, og tiden sneglet seg av sted. Nå skal det sies at jeg ikke er særlig til hypokonder, men hadde svært mange symptomer på livmorhalskreft da jeg først kom meg til legen.

    Dagen etter ringte legen min meg mens jeg var på jobb. Hjertet hamret i vei og det tok noen ring før jeg klarte å trykke på svarknappen. Prøvde å forberede meg, men tenkte innerst inne at jeg var en helvetes dramaqueen og at sjansen var så sabla liten for at det faktisk skulle være noe. Prøvde å rasjonalisere alle de tankene jeg hadde hatt.

    Jeg glemmer aldri hvordan hun startet samtalen. "Desverre kan jeg ikke gi deg de svarene du håpet på, og du har alvorlige celleforandringer i livmoren din." Hjertet sank. Alvorlige!? Hun fortsatte. " Jeg vet du reiser på ferie på tirsdag (dette var en fredag, så god helg liksom), men det er fint hvis du kan bestille en biopsi (vevsprøve) og få tatt den før du drar." Hun prøvde å berolige meg med at det ikke hastet så mye som det virket som, men at hun anbefalte meg det for min egen skyld. Hæ, for min skyld?? Dette er alvorlig, tenkte jeg. Siden det allerede var fredag ettermiddag, ville jeg ikke få time på Ahus så fort og måtte bestille meg time på en privat klinikk. Hun ba meg ringe og fikse det selv, og siden hun ikke visste hvor jeg ville få time - oppga hun prøveresultatet på telefonen. Det skulle jeg gi videre til klinikken. Lite visste hun om at hun der og da ødela det som var igjen av fredagsfølelsen. "Nå skal jeg si deg noe og du skal skrive det ned, og så må du love meg at du ikke googler dette. Ok?" Ja, du vet jammen hvordan du skal gi en jente en god start på helgen tenkte jeg. Jeg skrev det ned og lovet å ikke google.

    Ville du googlet? Solfrid og Jeanette var på jobben og frarådet meg det. Ikke google, men vente på svaret fra biopsien. Men jeg ville vite. Hva er det jeg har, sånn bortsett fra alvorlige celleforandringer? Det stod på Latin og var helt umulig å tyde for noen som ikke har studert medisin. Jeg skrev inn diagnosen hun hadde gitt meg over telefonen. Fem bokstaver lyste mot meg : KREFT.

    Om du er som meg, så googler du alt. Veldig ofte er man visst dødssyk, har alle mulige sykdommer og veldig ofte har man kreft. På Google. Det kan være livsfarlig og gi deg unødvendig angst. Alikevel leste jeg alt jeg kom over. I flere timer, ja hele helgen googlet jeg. Prøvde å finne noen som hadde fått samme svaret på prøvene sine og se hvordan det gikk med de. Når det handler om kreft og overlevelse så regner de deg som overlevende om du lever 5 år etter kreftdiagnosen, så det gir egentlig ingen indikasjon på hvor mange som faktisk lever livet ut og dør av alderdom etter de har fått en kreftdiagnose. 90% av de med denne diagnosen (ikke livmorhalskreft, men 90% av de som hadde fått mine svar på celleprøven) overlevde. Det vil si etter 5 år. Mange får tilbakefall. Jg tenkte ikke på de 90% som overlevde, men de 10% som ikke gjør det.

    Helgen var en helvete. Jeg lå i sengen og vekslet mellom å grine og google. Var et vrak. Skulle gledet meg til sommerferien vi skulle på, men klarte ikke å legge bekymringene bort. Alle de plagene jeg hadde hatt, selvsagt var det symptomer på livmorhalskreft. Hvorfor hadde jeg ikke koblet det??

    Jørgen spurte meg om jeg ville avlyse turen, men hva godt gjorde vel det? Jeg ville uansett ikke få noen svar før vi var hjemme igjen. Jeg tok biopsien på mandagen og dagen etter dro vi til Thailand. Biopsien var overraskende smertefull og glad jeg ikke visste det på forhånd. Fikk bedøvelse og ble tatt godt vare på, men det var mindre behagelig. Fikk stille alle mulige dumme spørsmål jeg hadde gått og grublet på hele helgen. Legen hadde ikke så mange svar, sa vi måtte vente på resultatene før hun kunne si noe. Men hun noe sa hun, hun så unormale celler der inne i livmoren og dette kunne se ut som kreft. Great...

    Det skulle ta 1-4 uker å få svar på prøvene, men jeg bestemte meg for å prøve å glemme det på ferien. Hva om jeg får beskjed midt i ferien at jeg faktisk har kreft, hvordan vil resten av ferien bli. Nei, jeg ville egentlig ikke vite. Etter 4 uker hadde jeg fortsatt ikke hørt noe, og dagen før vi skulle reise hjem, ringte jeg. Legen sa det var rart det hadde tatt så lang tid og at han skulle purre opp og få svarene.

    Etter et par timer ringte han meg opp igjen og sa at biopsien bekreftet celleprøvene. Alvorlige celleforandringer som måtte fjernes. Husker jeg spurte tusen ganger om dette kunne bety at jeg hadde kreft, hadde det spredd seg osv. Det stod nemlig på Google at jeg hadde kreft. Egentlig ville jeg bare ta bort hele livmoren. Hun spurte meg faktisk om det, legen. Om vi hadde barn og om jeg var villig til å fjerne livmoren hvis det var det beste. Det er da du skjønner at det er alvor. Heldigvis har vi to skjønne barn og ingen planer om å få fler. Men tenk om jeg var singel nå da uten barn? Får vondt i magen bare av tanken. Livet kan virkelig ta helomvending på små sekunder!!

    Nå har jeg fått time på sykehuset til å fjerne en bit av livmorhalsen og så skal de undersøke den. Om alt ser ok ut og de får fjernet alt, er det ny kontroll etter 3 måneder. Og så hver 3, 6 og til slutt hver 12 måned.

    Foreløpig har jeg ikke kreft, men dersom jeg ikke hadde gått til legen og tatt den celleprøven, ville jeg kanskje fått det. Den prøven redder liv!! Dette viser også at det er skummelt å Google, for ja jeg hadde kreftceller, men dette er ikke det samme som kreft. Jeg fant også flere utenlandske sider, og mange skriver om celleforandringer som pre-cancer. Og det er det jo også, men det er stor forskjell på cancer og pre-cancer. Precancer er stadiet før, der cellene deler seg for fort og får det utvikle seg så KAN det bli kreft etter noen år. Nå fjerner de det syke vevet før det får lov til å gå så langt.

    Jeg deler min personlige historie med dere i håp om at hvert fall en eller to av dere tar en celleprøve dere kanskje har utsatt. Det er så fort gjort og gjør en enorm forskjell. At Thea Steen klarte å få 34.000 flere kvinner til å teste seg ved hjelp av sin #sjekkdeg kampanje, viser hvor viktig det er at vi snakker om dette! Kvinne til kvinne, mor til mor. 

    Vi har ingen å miste!!

     #sjekkdeg

    Jeg blir veldig glad om du deler innlegget videre, slik at vi kan få økt kunnskap og bevvisthet rundt dette viktige temaet. Takk <3

  • Publisert: 14.08.2017, 13:42
  • Kategori: Helse
  • 22 kommentarer