Hva jeg og røykere har til felles

Først må jeg bare få takke dere for en fantastisk fin respons på forrige innlegg. Det hadde jeg jammen ikke trodd altså. Vekt er noe som berører mange, ser jeg. Har fått veldig mange meldinger med tips og forskjellige ting dere vil jeg skal prøve. Helt ærlig, så ønsker jeg ikke å prøve noe mer. Jeg ønsker egentlig bare å få normalisert mitt forhold til mat og fysisk aktivitet. Kanskje følge en matplan, men jeg ønsker hverken dietter eller andre ting. Vanlig mat, bare mindre av den. Regnestykket er jo SÅ enkelt når vi tenker på det. Bruk mer enn du tar inn, og voila!

Apropos mat, så startet jeg dagen med en kanelbolle. Spiste nok taco for tre personer, etterfulgt av masse godis og brus. Resultatet? Slapp, vann i kroppen, vondt i hodet. Jeg kunne fortsatt lenge, for lista er lang. Hadde en fin prat med Solfrid på jobb i dag. Hun kan ikke relatere helt til mine vekt/mat issues da hun alltid har vært slank, men jo mer vi snakket sammen, desto mer fant vi en likhet. Hun røyket inntil for to år siden, og beskriver det på akkurat samme måte som jeg har det med mat. En avhengighet der du hele tiden forsvarer det du gjør ovenfor deg selv, selv om du vet at det er feil. En avhengighet som ikke kun er psykisk, men fysisk. Kroppen hennes måtte ha røyk og min ha sukker. Hun hevdet at hun trengte røyken for å roe seg ned, mens det var røyken som gjorde henne urolig i utgangspunktet. På samme måte forsvarer jeg mitt inntak av sukker og mat fordi blodsukkeret mitt er lavt, så jeg trenger noe som får det opp igjen. I virkeligheten går jeg sikkert rundt med skyhøyt blodsukker dagen lang.

Skal jeg være helt ærlig med dere, så har jeg alltid vært litt småirritert på "røykere". De vet at de dør en sakte død, men mange gir visst blanke f.. virker det som. Aldri i livet om jeg ville sammenlignet mitt problem med en røyker før. Jepp, sånn satt jeg dem i bur. Røyker eller ikke-røyker. I dag innså jeg at de og jeg, og alle andre som sliter med avhengighet, sliter med akkurat det samme! De er ikke verre enn meg, og jeg er ikke bedre en "dem".

En annen ting som det har kommet gjentagende ganger er kommentarer på, er hvor fin jeg er og at jeg er fin akkurat som jeg er osv. Ingen som har tenkt over at jeg har "litt" ekstra. Men altså, kjære dere. Jeg jobber med bilder og sosiale medier. Klart jeg vet hvordan man tar bilder, og ikke minst hvordan man bruker filter/redigerer bilder med lys. Og det kan jeg si dere : bilder LYVER. Jeg er så sikker på at dersom jeg la ut virkelige bilder her på bloggen, ville dere skjønt hva jeg snakket om. Kanskje det er det jeg skulle gjort? Vist dere hvordan jeg egentlig ser ut? Fnis. Jeg vet svært godt at BMI ikke er 100% men det gir en indikasjon på hvor du skal ligge. Min BMI er rett over 30. Det er ikke overvekt, det er fedme. Så istedenfor å pakke det inn, la oss være ærlige da. 



 

Superfint med fine kommentarer, og jeg tviler ikke ett sekund på at jeg er bra nok. Egentlig ikke det dette handler om. Jeg er trygg på meg selv, men har såpass selvinnsíkt at jeg vet når jeg har et problem. Jeg er ikke den typen som overdramatiserer, så hvis jeg sier at jeg har et problem med vekta - la meg ha det. Jeg trenger ikke å høre at jeg er jo så fin på bilder, og fin som jeg er. Bildene er ikke ekte, og jeg er ikke fornøyd med kroppen og helsa. Det bør vel holde det?

Takk til deg som leser, og tusen takk til dere som sender meg historier om deres liv og lignende utfordringer. Jeg leser alt! <3 Fortsett å sende meldinger på insta, snap og Facebook! :)

Slenger ved et par bilder av stua i manko på noe relavant til dette innlegget.





 

Klem

9 kommentarer

Frøken Ribsskog

04.03.2017 kl.01:13

Gjør som Forsvaret. Les johncons-blogg.

Solfrid

04.03.2017 kl.01:50

😘😘

Hoppsideisi

04.03.2017 kl.03:19

Kjenner meg SÅ igjen i at man bare må putte kan seg noe søtt! Jeg har brukt vektklubb.no en stund, og føler at jeg lykkes med det i lengden nå. Får noen aha opplevelser når jeg registrerer mat. Anbefales!😊

Annette

04.03.2017 kl.09:25

Hei Yvonne :)

Vil bare si at jeg vet så altfor godt hvordan du har det! Jeg tenker på vekta mi fra jeg står opp til jeg legger meg. Den plager meg så mye ay jeg har blitt deprimert pga den. Jeg syns ingenting ved meg selv er bra nok. Likevel ser det ikke ut til at det er nok motivasjon da jeg er et godtemonster uten like. Å jeg bruker enhver situasjon som unnskyldning for å spise. Det er så slitsomt og jeg sitter å gråter nå når jeg skriver dette. Jeg vil være som "de andre". Den tynne og pene. Enten det er en kjendis, venninne, en tilfeldig på gata, en i familien. Jeg vet at utseendet ikke er alt. Og at det indre er viktigere. Jeg er SÅ flink til å gi fine ord til andre, bare ikke meg selv. Jeg hater meg selv og utseendet plager meg fra morgen til kveld. Jeg har egentlig alt jeg trenger og er så glad for å ha i livet mitt, likevel er det altså vekta som er det som skal plage meg. Alt starta da jeg fikk lavt stoffskifte. Jeg la på meg 25 kg på et år uten å spise meg til det. Legene fant ikke ut av det før det var gått 1 år og jeg så ut som en flodhest. I dag veier jeg enda mer, 101 kh og 1.65 høy. Takke meg til! Å jeg klarer ikke å komme ut av denne elendigheta... Er så sliten av å ha det sånn :'(

Jeg håper du får det bedre, husk at du er nydelig som du er! Jeg blir så glad av å følge deg på Snapchat, du er så blid og har et sprudlende vesen ♡

Kristine

04.03.2017 kl.14:08

Jeg øver meg på å ikke spise godteri, kake eller annet jeg skulle falle for fristelsen å "trykke" i trynet hver dag. Prøver å spise litt sånn om jeg er på besøk og blir servert, ikke spise til jeg blir uvel, som jeg har gjort før... det er ikke lett, men jeg prøver. Øver på å spise litt godis i helga, og helst minimalt, men jeg vet at hvis jeg har heeelt stopp, så tar det helt av når jeg først spiser noe "tull". Grete Roede, lavkarbo, ekstrem lavkarbo/høysetet, total sukkerslutt, jeg har prøv det meste,

Jeg har begynt å tenke på hva jeg spiser, når jeg spiser hva, og hvorfor. Helt enig med deg at det sitter en del i hodet. Jeg vil føle meg fin, og bra. Jeg vil kunne bruke det tøyet jeg har lyst til. Og jeg skal få det til, det er bare ikke noen quick-fix. Litt og litt mer fysisk aktivitet, og bedre kosthold. Så skal jeg klare det. Og jeg heier på deg også!

MK

04.03.2017 kl.18:43

Kjenner meg SÅ igjen i det du skriver om mat/vekt og fysisk aktivitet. For snart ett år siden begynte jeg å ta tak i mitt eget problem på alvor. Jeg kutta ut smågodt (ikke sjokolade, lakris, pepsi max) og bevegde meg mer. Jeg har skritteller på armen og ifølge den var anbefalingen å gå 15 000 skritt daglig. (Regnet ut fra min daværende aktivitetsmengde, høyde, vekt). Jeg starta sent i mai og gikk 15 000 skritt hver dag fram til i september en gang. Jo mer jeg bevegde meg jo mindre lyst hadde jeg på "usunn" mat. Jeg bytta ut brød med knekkebrød og heller ofte mellommåltid som mandler, fårepølse, grovere kjeks. Jeg drakk også mye vann, zeroh saft. Jeg gikk fra å veie 82 til 70 og nå veier jeg ca. 63-64. Jeg trente 3 ganger i uka i sommerferien (2mnd) og ellers gikk jeg masse ute på tur. Når jeg starta å jobbe igjen var jeg for sliten til å gå så mye etter jobb at jeg var fornøyd med det jeg hadde og ikke stressa med mer skritt. Jeg har nå en balanse noen dager lite skritt (veier mer) å noen dager veldig aktiv å spiser bra. Jeg er mer fornøyd med meg selv og kroppen min selv om jeg ikke er tynn og har flat mage. Et tips til er å veie og skrive ned hver morgen. Da ser du tydeligere hva du gjør bra og mindre bra. Jeg skriver i notater på tlf.

Betina

04.03.2017 kl.19:45

Hei:)

Eg må bare skrive at jeg beundrer det du skriver og kjenner meg 100% igjen :/ sleit masse med vekta før, men klarte det til slutt, tenker hele tiden på den nå å føler meg vell :) (men tenker vell litt foe mye til tider) er blitt så glad i bloggen din, for den er ikke noe rosablogg, man kan se virkeligheten og kjenne seg igjen :) stå på, jeg heier på deg:D

Bareyvonne

04.03.2017 kl.21:05

Betina: Tusen takk. det var veldig hyggelig å høre! Godt å se at andre sliter med det samme, selv om jeg ikke unner noen disse kjipe følelsene :/ Finfin helg til deg! Klem Yvonne

Trude Antonsen

05.03.2017 kl.15:31

Jeg er både røyker OG overvektig! Haha :-) Du kan jo bare forestille deg den dårlige samvittigheten jeg har... Er heldigvis ikke noen stor godtemons men er glad i mat. Og vet jeg spiser for store porsjoner. Eneste gangen jeg har klart å gå ned i vekt var å melde seg inn i vektklubben. Funka som fy! 12 kg på 3 mnd, uten noe særlig trening. Kun kontroll på mengde mat jeg puttet i meg. Vurderer en ny runde nå for å komme inn i gode vaner igjen. Enig med deg, hjelper lite at folk sier man ser fin ut og bla bla bla. Man må føle seg bra! Og det er ikke bestandig et mål å bli syltynn selv om man har lyst å gå ned noen kg for helsa og velvære sin del. Takk for at du deler tanker de fleste av oss har! Klem

Skriv en ny kommentar

Bareyvonne

Bareyvonne

32, Rælingen

Mamma til to skjønne gutter på 5 og 9 år. Bor sammen med de, kjæresten og hunden vår Zimba i et hus på landet. Gründer og daglig leder av nettbutikken vakrerom.no

Kategorier

Arkiv

hits