Den vekta, den vekta..

Akkurat nå er det litt vanskelig å skrive og jeg vet ikke hvorfor. Ordrene kommer ikke like lett som de pleier, og jeg har skiftet overskrift og tema på dette innlegget sikkert 10 ganger. Er så mye jeg vil skrive om. Alt og ingenting. De nye putene i sofaen, blomstene jeg fikk levert på døren her om dagen og at søsteren min kommer hjem fra Australia. Jeg vil vise bilder av nyhetene vi har fått i nettbutikken og fortelle om mammas 50 årsfeiring der jeg vant over min største frykt. Samtidig vil jeg skrive om angst, nerver og uro.

Jeg har hatt mange fine dager egentlig, men den der drittfølelsen kommer likevel snikende. Jeg har slitt med vekten så lenge jeg kan huske, helt tilbake til ungdomstiden. Opp og ned som en jojo. Har alltid tenkt at jeg har problemer med å kontrollere inntaket, at jeg rett og slett er for glad i usunne ting. Jeg er det altså, men ser mer og mer nå en sammenheng mellom følelser og matinntak. Jeg spiser veldig ofte selv om jeg ikke er sulten. Egentlig oftest når jeg er mett. Og nå i det siste som jeg har klart å sette ord på følelser, har det blitt tydeligere for meg når jeg spiser. Det er når uroen melder seg. Når det blir stille og tankene kommer. Da spiser jeg eller drikker pepsi max for å døyve følelsene. Det hjelper typ i 5 minutter, før det er pån igjen. Sukkerkicket kommer, og når blodsukkeret daler må noe nytt må inntas. Har egentlig aldri reflektert så mye over dette, og visste ikke før jeg begynte å skrive at det var dette jeg kom til å skrive om. Rare greier ass.

På nåværende tidspunkt veier jeg mer enn jeg noengang har gjort, og nesten like mye som da jeg var høygravid med Adrian. Bare 3 kg mindre.. Vekta øker visst i takt med uroen. Og ja, jeg vet at vekt ikke er alt. Jeg har forsøkt alt som man kan forsøke, men hverken Grete Roede eller lavkarbokurer funker når problemet egentlig sitter i hodet. Lurer på om jeg innså det her og nå egentlig.

De siste ukene har jeg vært SÅ trøtt og uopplagt, tydeligvis på grunn av mitt dårlige matinntak. Mangler sikkert massevis av vitaminer. Huff og huff. Nei nå må jeg skjerpe meg altså! Fint det snart er helg da, for da er det jo mandag igjen snart.. kremt.

Kanskje jeg skal bytte ut godisen med mangosmoothie? Mango har massevis av helsefordeler. Ser dere, ække kunnskapen det står på ;)



Bildet er lånt fra Pinterest.

Takk for at du leste <3

Klem

 

 

 

4 kommentarer

Malin V

03.03.2017 kl.08:40

Jeg vet så godt hva du snakker om. Jeg har slitt med det samme i mange år..

Jeg hadde en wakeupcall for ett par uker siden da jeg hadde en lang prat med kjæresten. Jeg har ikke trent siden mai og gått opp 12 (!) kg. Tusen unnskyldninger for å ikke trene. Kan ikke fordi jeg ikke har kostholdet på plass, ikke tid, redd for å bli større fordi jeg trener styrke og ikke spiser riktig, gidder ikke lage forskjellige middager til meg og sønnen osv. Lista er lang!

Men jeg har bestemt meg for ett mål daglig. Trening. Kroppen og hodet har SÅ godt av det, enten bra mat eller ikke. Jeg skal prioritere det, uansett. Ikke nødvendigvis treningssenter, men fysisk aktivitet. Ikke tenke diett, proteiner, vekt, kcal, cm eller noe som helst! KUN trening.

Maten kommer naturlig etterhvert. Man vil jo ikke ødelegge hele økta ved å spise en svær sjokoladeplate som bare gir deg 5 min med glede? Slanking ER komplisert selv om alle sier det ikke er det. Derfor velger jeg å begynne i små og begynner med det jeg kan kontrollere, nemlig trening. Baby steps!

Og vet du hva, det funker. Selv om jeg ikke har veid meg, kjennes magen mindre på buksene. Jeg gjør bedre valg i matveien fordi jeg trener. Kjøper ikke den topprisen på butikken. Drikker ikke en kakaoen ved kveldsmaten. Spiser ikke to porsjoner, men én. (Helt utrolig at man skal trykke i seg to egentlig, man får jo bare én på restaurant også og det er nok!)

Men samtidig, jeg spiser vanlig mat. Jeg går på cafe, jeg tar meg en latte og ett kakestykke og jeg nyter maten bedre enn før.

Jeg kommer aldri til å være fornøyd med kroppen enten jeg er 90 eller 60, men kroppen og psyken har det bedre. Jeg har det bedre generelt og det bare etter 2 uker. Jeg har heller ikke noe langsiktig uoppnåelig mål, jeg tar én dag av gangen :)

Masse masse lykke til Yvonne, dette er tøft og jeg vet så godt hvordan det er! Håper du ble noen prosent inspirert :)

Marit

03.03.2017 kl.08:42

Uff ja den evinnelige vekta...😏 Du er nå kjempefin da 😘Vet at det ikke hjelper å høre det når du selv er misfornøyd, men men. Tror det er viktig å finne en middelvei man kan leve med. Sånn alt eller ingenting funker ikke (som du vet) Jeg er gift med en sånn en 🤣 Ha en fin dag 😍

Klem Marit

Mamma på landet

03.03.2017 kl.11:37

Hei du,

har aldri tenkt over at du ser overvektig ut. Aner ikke hva du veier og hvor høy du er eller noe, men du ser jo superbra ut! Har aldri slanket meg en dag i hele livet og ikke veier jeg meg heller. Sikkert født litt med heldige gener, men likevel - tror det er bra å ikke eie en badevekt:-). Og når det er psyken du sliter med så hjelper det jo absolutt ikke med enda en kur.... Viktige er jo å være sunn og ha en kropp som fungerer. Så, i stedet for å tenke slanking, kan du ikke tenke litt på hva som gjør deg glad? Ingen er lykkelige hele tiden, men man har lykkelige øyeblikk som man kan lage flere av. Jeg hverken trener eller slanker meg (men nå driver jeg gård, så det er mye fysisk arbeid), men så har jeg tatt noen verdivalg i livet som gir lavere inntekt, men mer utetid og mer tid med familien:-). Anyway, moralen er vel: drit litt i vekta og gjør ting som gjør deg glad (uten å dekke over det vonde som selvfølgelig må tas tak i)

Jeanette

03.03.2017 kl.11:40

Åå når jeg kommer hjem starter vi på yoga med en gang! Trening skal bli gøy!! Gleder meg såånn til å jobbe og å trene med deg!! See ya soon

Skriv en ny kommentar

Bareyvonne

Bareyvonne

31, Rælingen

Mamma til to skjønne gutter på 4 og 8 år. Bor sammen med de, kjæresten og hunden vår Zimba i et hus på landet. Gründer og daglig leder av nettbutikken vakrerom.no

Kategorier

Arkiv

hits