Utbrent eller deprimert?



Jeg har ikke lest spesielt mye om disse temaene, før jeg nå selv begynte å føle meg dårlig. Etterhvert som dagene nå har gått etter "smellen" (du kan lese om den her) så har jeg lest litt mer om depresjon og utbrenthet. Kjent skikkelig etter. Hvordan er det egentlig jeg føler meg? De dagene jeg var hjemme fra jobb var følelsen av tristhet helt overveldende, men så var jeg på jobb et par dager og opplevde å føle både glede og hadde gode følelser.

Jeg ble helt forvirret av alt jeg følte, og etter den testen jeg tok så tenkte jeg at jeg kanskje var deprimert. Jeg tenker nå at jeg er utbrent, ikke deprimert. Er visst mange av de samme symptomene, og med Google lett tilgjengelig er det jo SÅ lett å stille sin egen diagnose. Derfor har jeg bestemt meg for å gå til legen for å finne ut hva som foregår.

Kroppen min eier ikke energi, og jeg husker ikke sist jeg laget middag. Jeg er en person med mye energi og kan gjerne gå i gang med store prosjekter etter jobb. Vel, nå er sofaen blitt min beste venn. Lenge tenkt at jeg bare er lat, og gått opp i vekt, men skjønner jo nå at det ikke er greia. Utmattelsen er der uansett hva jeg gjør, også om det er ting jeg ønsker å gjøre. I går var vi i Sverige en tur, og i dag har jeg ligget rett ut på sofaen. Ikke sminket meg, ikke løftet en finger. Hjertebank og en følelse av ekstrem utmattelse. Mamma spurte om vi ville komme til de på middag i dag, men ikke engang det orker jeg. Forbanna frustrerende om jeg skal være helt ærlig, for det kjennes ikke ut som min egen kropp. Min kropp er da ikke sliten hele tiden hver eneste dag.

Tipper at det ikke bare er meg som har mikset disse symptomene og signalene, men føler meg jo litt dum. Nå kan det jo være jeg kommer til legen og får et annet svar, men jeg skal slutte å lese så mye nå tror jeg. Er vel best å la legen gjøre jobben sin, istedenfor å stille sin egen Googlediagnose ;)

Nå skal jeg tasse tilbake til sofaen og la mannen fikse middag. Håper dere har en deilig søndagskveld!

Klem

5 kommentarer

Mai

15.01.2017 kl.18:52

Jeg er verken grunder som du eller mamma, men student og 2 jobber. Og jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver, hadde det helt likt de siste månedene før jul! Alt var et ork, dro til legen og hadde for høyt blodtrykk. Fikk beskjed om å stresse kraftig ned, og gjett hva! Nå er energien tilbake x 100! Så selvom det er tøft nå og utrolig frustrende så se fremover, for det blir så veldig mye bedre når du er oppe fra dalen igjen❤ heier på deg og masse god bedring! Ha en fin kveld videre :)

Hansine

15.01.2017 kl.19:22

Hei! Jeg hadde det akkurat som du beskrev din smell i oktober. Hadde vært sliten en stund, men så sa det plutselig stopp. Klarte ikke og gå inn på butikken for å kjøpe middag til familien. Gråt og sov, sov og gråt. Jeg følte heller ikke at jeg hadde noen grunn til å være deprimert. Dro til legen, hadde høyt blodtrykk og D-vitamin mangel. Nå har jeg tatt det veldig med ro og nå kjenner jeg at energien er på veg tilbake. Ungene var så glad i dag da jeg hadde laget søndagsmiddag med dessert. 12 åringen var overlykkelig og sa: Endelig mamma, kanskje du blir deg selv igjen nå! Så mitt råd er, be om å få sjekke d-vitaminnivået. Ha en fin kveld videre! Klem

Ella

15.01.2017 kl.20:25

Be om å få sjekka stoffskiftet. Kan være at det er ute av lage. Da kan du få disse symptomene. Håper legen din finner ut hva som feiler deg. Ha en fin kveld videre 😊

iaa

15.01.2017 kl.20:46

Har jo kommentert litt før men må bare si litt om det her også, for kjenner igjen frustrasjonen din. Og tenker du må lytte til kroppen din... Før jul var jeg i litt samme situasjon.. Fullstendig tappet for krefter. Det var så mye jeg/hodet ønsket å gjøre, men kroppen ville ikke. Selv hyggelige ting som å møte venner orket jeg ikke. Hadde til tider hjertebank hver dag (fikk også hodepine og ble svimmel og kvalm). Og jeg ble skikkelig nedfor av alt sammen. Men jeg ignorerte kroppens signaler, for jeg ville jo ikke være syk! Hadde ikke tid, og tenkte at det går vel over. jeg var jo ikke en person som ble sykemeldt! Men skjønte etterhvert at dette går jo ikke lenger.. dro til legen og hun sa jeg var langt over grensen for å bli sykemeldt. Hadde presset meg selv alt for lenge og blitt utbrent. Har nå roet så mye ned som jeg bare klarer i flere uker, og tatt hensyn til meg selv. Nå ser jeg lyspunkt og har tro på at dette skal bli bra igjen. Mitt råd er at du bør lytte til kroppen og ta det på alvor slik at du ikke havner helt i grøfta slik jeg gjorde. Kroppen (og psyken) sier fra at det er noe galt, og da bør du ta hensyn til det. Ikke press deg selv mer. Ta deg en tur til legen og hør hva hun/han har å si... ønsker deg alt det beste fremover.

Marit

15.01.2017 kl.23:14

Håper du finner ut av det. Veldig bra at du går til legen å tar MANGE blodprøver! Be om å få utskrift av alle prøvesvarene fordi du kan ligge i grenseland på verdier, men er du ikke under/over grensa får du beskjed om at alle prøver er normale. Noen får symptomer selv om de såvidt er "innafor" grensa. Klem og lykke til 💕

Skriv en ny kommentar

Bareyvonne

Bareyvonne

32, Rælingen

Mamma til to skjønne gutter på 5 og 9 år. Bor sammen med de, kjæresten og hunden vår Zimba i et hus på landet. Gründer og daglig leder av nettbutikken vakrerom.no

Kategorier

Arkiv

hits