Ny dag

Ny dag og ny mulighet. Til å stå opp, dra på jobb og gjøre noe ut av dagen. Jeg har bestemt meg for å ikke stresse dette her. Telefonen ringer og mail kommer inn, men akkurat nå er jeg syk. Og for første gang på årevis lar jeg meg faktisk også være det. Jeg har gjort det jeg har hatt ork til og satt resten på pause. 



Det har kommet inn enormt mange fine meldinger og råd. Altså, jeg er helt rørt over responsen. At så mange tar seg tid til å skrive til meg er bare helt utrolig.. Dere skal vite at jeg er helt vanvittig takknemlig. For at dere leser, kommenterer og forteller deres historier. Som mange skriver så krever det mot å gå ut med en så personlig tekst, og ja det er jeg enig i. Jeg er litt stolt fordi jeg klarte å være ærlig. Nå er det out there, og jeg kan slappe litt mer av.

Jeg sendte, som jeg skrev i innlegget, en mail til alle mine nærmeste for å fortelle hva som ville bli lagt ut på bloggen. Flere har spurt hvordan de reagerte, og det kan jeg komme tilbake til litt senere. Mamma ba meg tenke meg godt om. Jeg har jo en jobb å ivareta og må fremstå profesjonell. Det er nok den frykten som har ligget der hele veien, frykten for at det å være ærlig kan ødelegge det jeg har brukt så lang tid på å bygge opp. Men så begynte jeg å se litt annerledes på det. Hvis mine kunder og leverandører i Vakre Rom ikke vil jobbe med meg eller handle varer fordi jeg har gått på en smell, ja da får det bare være. Jeg kom dit! Og det tok lang tid. Frykten for hva du kan tape eller ødelegge er vel grunnen til at mange ikke tør å være ærlige? Hva kommer jobben til å si? Mister du de spennende oppdragene? Kommer vennene til å slutte å ringe? Frykt er roten til så mye vondt, og klarer vi å trosse den, så er mye gjort.

Jeg har følt meg veldig ensom til tider. Jeg har ikke vært flink til å opprettholde de vennene jeg har fått gjennom årene. Det har vært mange grunner til det. Jeg har aldri følt at jeg har hatt flere venner enn i går. Meldinger strømmet inn både fra nære og kjære, gamle kollegaer, nye bekjentskaper og kunder. Ikke en eneste negativ kommentar. En venninne jeg har hatt en stund, men desverre ikke møter så ofte, sendte meg melding og sa hun kjente seg igjen i det jeg skrev. At hun også hadde det sånn. Jeg ble så utrolig overrasket, for hun er den siste av alle jeg kjenner som jeg ville trodd det om. Hun er jo alltid så blid og sprudlende. Men guess what? Det er jeg og.

Pappa sa til meg i går: nå må du hjelpe deg selv, før du kan hjelpe andre. Vel, jeg føler jeg hjelper meg selv ved å hjelpe andre. Ved å føle meg mer normal og mindre mislykket, ved å snakke med alle dere. Det har hjulpet. Dere har hjulpet.

Dere skal vite at det kommer mye gøy på denne bloggen. Jeg skal ta dere med på reiser, vise frem huset vårt, dele interiørtips og oppskrifter. Alt det kommer, og jeg håper dere henger med videre. Jeg måtte bare lette hjertet mitt først <3

Takk for at du leste!

3 kommentarer

Victoria Larsen

11.01.2017 kl.13:14

Jeg håper du får en fin onsdag :-)

Tiril

11.01.2017 kl.19:41

Hei! Liker så godt bloggen din, og lurte på om du kunne skrive et innlegg om hvordan det var å starte eget firma? Er det mye jobb, føler du at du har veldig fleksible dager, og tar det lang tid før du kan begynne å ta ut lønn? Jeg tenker på samme prinsipp som deg, med en nettside og et showrom med visse åpningstider. Hadde blitt utrolig glad for et slikt innlegg :-D

Cathrine

14.01.2017 kl.21:37

Hei ☺ Du skriver: ''Ved å føle meg mer normal og mindre mislykket'' ... prøv å ta bort ordet mislykket fra vokabularet ditt, ikke tenk tanken engang - for det er du absolutt ikke ☺ tvert i mot! klem

Skriv en ny kommentar

Bareyvonne

Bareyvonne

32, Rælingen

Mamma til to skjønne gutter på 5 og 9 år. Bor sammen med de, kjæresten og hunden vår Zimba i et hus på landet. Gründer og daglig leder av nettbutikken vakrerom.no

Kategorier

Arkiv

hits