Tilfeldigheter..

Jeg storkoser meg virkelig inne i den lille fine leiligheten her, med god utsikt over Frogner. Ute laver snøen ned. Lyden av trikken som kjører forbi, et par som går tur med hunden sin, musikk fra etasjen under. Ah, du deilige byliv. Visste dere at vi bodde i Oslo før? Først flere år på Bislett og så et år på Majorstua. Det tok meg faktisk 6 mnd i huset vårt på landet før jeg klarte å sove ordentlig. Det var rett og slett for stille for meg.

Nå har jeg ligget og sett i taket en stund.. tenkt litt på hva jeg skal bruke helgen til. Det rareste er når uventede ting skjer, tilsynelatende helt ute av det blå, men også ikke. Om dere skjønner? Har du noengang tenkt på alle de menneskene du har møtt gjennom livet? Jeg har møtt mange, og stort sett i perioder jeg virkelig har trengt dem. Og de trengt meg. Noen kommer selvsagt for å bli, men mange forhold fader naturlig ut av seg selv etterhvert som krisen eller situasjonen man står i, går over. Jeg velger å tro at det ikke er tilfeldig.

I dag hadde jeg et sånt møte. Skikkelig pussig. Som dere vet, skulle jeg jo ikke på jobb i dag. Jeg måtte dra fordi Solfrid ble syk. Hun hadde avtalt med to kunder at de skulle komme og hente varer i dag, og videresendte meg mailene så jeg kunne avtalte klokkeslett. Hun ene har handlet hos meg i flere år. Kjempesøt jente fra Oslo. Så tilfeldigvis at hun har startet sin egen interiørbutikk i Oslo nå rett før jul, og tenkte på at jeg måtte huske å gratulere henne da vi møttes igjen.

Så kommer hun da, sikkert like dårlig tid som meg egentlig. Jeg skulle bli ferdig på jobben, og hun måtte tilbake til butikken. Alikevel ble vi stående der og skravle i det som føltes som en time. Tipper det var mye kortere, men vi forstod hverandre. Det er så merkelig det der. Plutselig var hun der og forstod mine tanker, jeg hennes. Jeg syns det er så fascinerende hvordan noen mennesker får deg til å åpne helt opp, mens andre fremkaller helt andre egenskaper i deg.

Selv om hun er helt fersk i gamet og jeg har holdt på i noen år, har vi mange av de samme tankene, bekymringene. Kommer jeg til å lykkes? Er jeg bra nok? Hva om det skjærer seg? Det er en enormt stor påkjenning å gå fra fast jobb til å starte noe eget. De følelsene der vet jeg alt om. Det er så mye mer enn man klarer å forestille seg på forhånd. I dag møtte jeg på en forståelse jeg ikke kan si jeg har kjent på lenge. Det klaffet rett og slett, og nå skal vi snart ut og spise middag sammen. Vi to, her i Oslo.

Er det ikke spennende hvor fort ting kan skje, om du bare lar de?

Ha en nydelig fredagskveld kjære dere! Takk for all respons på forrige innleg <3

Klem

 

 

Én kommentar

iaa

08.01.2017 kl.17:35

Du skriver så bra, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver.., noen ganger nøter man noen som det bare "klikker" med. God følelse 😊

Skriv en ny kommentar

Bareyvonne

Bareyvonne

32, Rælingen

Mamma til to skjønne gutter på 5 og 9 år. Bor sammen med de, kjæresten og hunden vår Zimba i et hus på landet. Gründer og daglig leder av nettbutikken vakrerom.no

Kategorier

Arkiv

hits