Hjemmelørdag

Vel hjemme etter en hektisk og innholdsrik tur til Stockholm. Flyet vårt gikk 07.00 i går, så vi måtte stå opp 04.30 Altfor tidlig for dette B-mennesket her kan jeg si dere. Dro rett på jobb og holdt det gående til kvelden. Tenkte at får jeg reaksjonen. Nå blir jeg snart helt døsliten. Eller i dag når jeg våknet. Men nei, ingenting.. Føles helt fantastisk!!

Altså, jeg er sliten. Men ikke utslitt. Stor forskjell! Eksperter (uten at jeg er en) sier visst at dersom man gjør noe man syns er gøy, blir man ikke nødvendigvis mer sliten enn av å ligge hjemme på sofaen. Det er rare greier det der. Psyken altså. Nå går jeg rundt og liksom venter på å få en sånn reaksjon som forrige uke, men jeg skal prøve å nyte at alt føles litt lettere. Jeg har til og med klart å rydde hjemme og ta litt bilder i dag. Gurimalla, det er lenge siden.

I dag nytes en lørdag uten noen planer, og jeg skal bare tusle rundt i huset og gjøre det jeg har lyst til. 

Før ryddings.. Neimen ikke lett å holde det ryddig med tre gutter i hus. Puh..



Etter ryddings..

















Nyt lørdagen deres <3

Klem

Bilderas fra messa!

Vi har hatt en svært så intensiv, men innholdsrik tur til Stockholm. Messe, spise, sove, messe, vin, spise, fnise, sove. Dagene i korte trekk ;) I dag fikk vi servert (masse) vin på messa, og om du følger oss (vakrerom) på Snapchat så har du sikkert fått deg en god latter :) Meg og Solfrid på tur, det må jo bli gøy!

Opplevde noe mindre hyggelig i går, som du kan lese om HER, men bortsett fra det har vi bare møtt på smørblide svensker <3

Vi har kjøpt inn så utrolig mye fint til butikken, og er veldig fornøyde med utvalget som kommer. Tekstiler i lin og velour, krukker i keramikk, glassvaser, lykter, telysholdere, kunstige planter og nye lamper er bare noe av det vi har kjøpt inn. Her kommer det bilder:















































Håper dere så noe fint? Nå er det farmen kjendis på sengekanten her. Klokka 5 i natt går turen til flyplassen.. snork! Rett på jobb i morgen! Puh, skal bli litt godt med helg nå ja :) Blogges i morgen da fine dere!

Klem

Det frekkeste jeg har opplevd!!



Beklager at det ikke ble noen opdatering i går, men det gikk slag i slag hele dagen!

I går kom vi til Stockholm for å gå på innkjøpsmessen, men velkomsten ble virkelig alt annet enn hyggelig. Opplevde noe av det frekkeste og mest ubehagelige jeg har opplevd noen gang..!

Jeg visste fra før av at man må passe seg for taxisjåførene her, da det ikke finnes regler som hjemme i Norge. Jeg er super bevisst på hvilket selskap jeg bruker og lar meg ikke lure av sleipe fyrer som står og roper at jeg MÅÅ ta deres taxi fordi de står først i køen. Det må du altså ikke.

Jeg og Solfrid var ferdige på messen, hadde hodepine begge to og var slitne. Veldig klare for å komme til hotelet og slappe av litt etter å ha trasket rundt på messa i timesvis. Utenfor messen kommer det en taxifyr bort og er veldig agressiv, sier at vi kan bli med han og at han står først i køen. Hjernen min tenkte nei nei nei, men han var så sabla overbevisende da. Skjønte veldig fort at her var det ugler i mosen. Når du tar taxi er det jo vanlig å oppgi hvor du skal etter du har satt deg inn i bilen, sant? Han ville vite det med en eneste gang og ble tydelig irritert fordi jeg ikke visste adressen tl hotellet.. Jeg gikk der med stor veske, jakke på armen og koffert, og mobilen lå nederst i veska med adressen til hotellet på. Spurte om han måtte ha adressen nå før vi gikk inn i bilen, hvorpå han snerpet tilbake at det liksom var så vanskelig. Fant omsider adressen og vi ble med bort til bilen. superfrekk type hele veien, og han sa flere ting som gjorde at magefølelsen ble mer og mer sikker på at vi egentlig bare skulle komme oss bort.

Satt oss inn i bilen og begynte å kjøre. Altså, taxi er jo kostbart i Sverige også, men kronene rullet ca 5 kr i sekundet. Helt vilt fort, og etter bare å ha kjørt noen få meter var vi oppe i 160 kr. Det ante meg at dette kom til å bli en kostbar tur og jeg påpekte at taxameteret hans gikk altfor fort. Han ble dritsur og begynte å slå på taxameteret og snakket til meg som jeg var helt dust. Så sier han videre at det ikke er han som bestemmer prisen og dersom dette kommer på 10.000 kroner, ja så er det det vi må betale. Det sykeste er at i Sverige har de ingen regulering for taxipriser, de som er frittstående kan ta akkurat den prisen de vil. Etter mye krangling og kjefting satt han oss av midt på motorveien, etter å ha kalt både meg og Solfrid jævla sigøynere som ikke hadde penger til å betale for taxi.. Hallo i luken!? Denne turen hadde nok kommet på 1000-2000 kr om vi hadde kjørt hele veien (5 minutter) så glad vi hoppet av.

Dette er en liten advarsel til dere som ikke visste det. Kjør alltid med Stockholm miljø taxi, og ikke la deg lure av idioter som sier at du MÅ kjøre med de. Du kan kjøre med akkurat hvem du vil! Det var faktisk en som måtte ut med 38.000,- fra flyplassen tl sentrum. En halvtimes tur. Herregud, det er jo vilt!! Og enda villere at det er lov, eller hva??

Dere kan lese om dette HER.

Nå skal vi ned og spise frokost og er klare for ny messedag. Titter innom dere etterpå med bilder fra messa.

Klem 

Jeg vil ha DIN mening!

Selv om jeg har slitt med med både hjertebank og urolighet i det siste, så gleder jeg meg skikkelig til å dra på tur i morgen!! Jeg vet at Solfrid skjønner at vi må ta litt hensyn, og ta alt i mitt tempo. Er så deilig nå som jeg har fortalt ståa, for nå trenger jeg ikke å late som lenger. Jeg blir like sliten, men nå slipper jeg å bruke energi på å holde maska i tillegg. Det er befriende.

Flyet vårt går i morgen klokken 12, og planen er å dra rett på messa om formen tillater det. Vi har booket en søt liten leilighet som ligger midt mellom messa og sentrum, så kun 15 min med metro til begge deler. Jeg var på Formex i forfjor, og ble helt ærlig litt skuffet. Muligens fordi jeg hadde vært på messen i Paris for første gang, og den er helt enorm!! Har hørt at Formex har tatt seg veldig opp i år så jeg gleder meg til å traske rundt på jakt etter skatter.

Jeg vil såå gjerne ha tips fra dere!! Hva ønsker dere å se hos Vakre Rom nå til våren? Materialer, farger, hvilke produkter, leverandører osv? Jeg har et par leverandører jeg ønsker meg, så får vi se om de ønsker det samme. Kom gjerne med tips i kommentarfeltet!!

Litt bilder fra Tine K sin nyeste katalog. Aah lengter etter vår..















 

Vakre bilder eller hva? Våren blir full av deilige pasteller, naturmaterialer, keramikk i farger og mye bomull og lin.

Nå skal jeg få svart på litt mail her. Stikker innom dere litt senere. Ha en super tirsdag :)

Klem <3

 

Det beste jeg vet!!

I dag har jeg vært hos min herlige frisør Anita som har åpnet ny Hendrix salong i Drammen. Tenkte først at det var litt vel langt å dra, men når jeg ser hvor flink hun er så gjør det meg ingenting å ta toget 45 min for å gå til henne. Hun er rett og slett helt rå på farge, og den beste frisøren jeg har vært hos så langt! I tillegg er hun superhyggelig og lett å prate med. Vi gründere har masse å prate om :)

Planen var at jeg skulle jobbe hjemme halv dag og så dra til frisøren, men det orket jeg rett og slett ikke. Lå på sofaen halve dagen isteden og mannet meg opp til å dra. Nå føles det som jeg har løpt maraton, enda jeg bare har sittet på toget og i en frisørstol og blitt dullet med. Det er jo det beste jeg vet! <3 Prøver å akseptere at det er sånn det er akkurat nå, og at energien er veldig begrenset. Virker som at ved at jeg gjør en ting, så utelukker jeg en annen. Drar jeg på jobb, blir det også det eneste jeg orker å gjøre den dagen. I kveld skal jeg bare ligge rett ut og slappe av. Samle krefter til i morgen og håpe at jeg orker å dra på jobb.

Nå er barna i seng, og jeg har landet i sofaen foran tven. Legger ved litt bilder fra i dag. Salongen er superfresh og helt i min stil med murstein og tøft preg. Drammen er faktisk ikke så langt som jeg trodde heller, kun 30 min med tog fra Oslo! Ut januar får du forresten 50% rabatt på klipp om du bestiller fargebehandling. Time kan bookes HER.

Håret mitt er farget i en honningfarge med en teknikk som heter balayage. Fargene glir over i hverandre og du slipper å farge etterveksten. Jeg har kun min naturlige farge i bunnen, og derfor blir det så mye lettere å vedlikeholde. 







//sponset behandling//

Jeg har hatt extensions i håret siden oktober, og elsker de. Jeg har hatt det 5 ganger før og prøvd mye forskjellig hår, men dette er det beste jeg har prøvd. Det ser så naturlig ut og holder seg veldig fint.  Ønsker du pris eller info om extensions, så kan du høre med Anita. Kontaktinfo finner du HER.

Klem <3 



 

Lytte til kroppen.. klarer du det?

Jeg har aldri klart det, og for å være helt ærlig så har jeg ikke tatt ordet "utbrent" helt på alvor. Folk har advart meg i hytt og pine, mens jeg har tenkt at dette seiler jeg glatt igjennom. Alt går dersom du har en sterk psyke. Tja, viser seg kanskje at jeg tok litt feil. Dersom du ikke lytter til det kroppen prøver å si, men bare turer på videre, så tvinger den deg til slutt. De to siste årene har vært utrolig gøy, men mest stress og slit. Vakre Rom vokste fortere enn vi egentlig burde, men jeg bare kjørte på videre.

Jeg har alltid trodd at det er forskjell på positivt og negativt stress, men det viser seg at vi kun har stress. Stress er ikke bra over tid uansett hvordan vi snur og vender på det, og selv om vi tvinger oss selv til å tenke at det går over snart, så påvirkes kroppen.

Heldigvis er jeg nok ikke helt i kjelleren, og har skjønt det nå før det går lenger. Jeg føler meg ikke som meg selv, og vil virkelig at dette bare skal gå over fortere enn svint. Det å ligge på sofaen uten å ha lyst til å ligge der, det er ingen god følelse. Føles litt som jeg er lam, hodet vil så gjerne, men kroppen makter ikke.

Jeg skal sjekke ut alt dere skriver om stoffskifte, D-vitaminmangel og andre ting. Tusen takk for alle gode råd og tips!!

Nå skal vi begynne på Valkyrien her, noen som ser på det? Hørt den er så bra!!?

Blogges i morgen da dere, jeg skal noe jeg gleder meg til! Noe som får meg til å slappe av :)

 





 

Klem

Utbrent eller deprimert?



Jeg har ikke lest spesielt mye om disse temaene, før jeg nå selv begynte å føle meg dårlig. Etterhvert som dagene nå har gått etter "smellen" (du kan lese om den her) så har jeg lest litt mer om depresjon og utbrenthet. Kjent skikkelig etter. Hvordan er det egentlig jeg føler meg? De dagene jeg var hjemme fra jobb var følelsen av tristhet helt overveldende, men så var jeg på jobb et par dager og opplevde å føle både glede og hadde gode følelser.

Jeg ble helt forvirret av alt jeg følte, og etter den testen jeg tok så tenkte jeg at jeg kanskje var deprimert. Jeg tenker nå at jeg er utbrent, ikke deprimert. Er visst mange av de samme symptomene, og med Google lett tilgjengelig er det jo SÅ lett å stille sin egen diagnose. Derfor har jeg bestemt meg for å gå til legen for å finne ut hva som foregår.

Kroppen min eier ikke energi, og jeg husker ikke sist jeg laget middag. Jeg er en person med mye energi og kan gjerne gå i gang med store prosjekter etter jobb. Vel, nå er sofaen blitt min beste venn. Lenge tenkt at jeg bare er lat, og gått opp i vekt, men skjønner jo nå at det ikke er greia. Utmattelsen er der uansett hva jeg gjør, også om det er ting jeg ønsker å gjøre. I går var vi i Sverige en tur, og i dag har jeg ligget rett ut på sofaen. Ikke sminket meg, ikke løftet en finger. Hjertebank og en følelse av ekstrem utmattelse. Mamma spurte om vi ville komme til de på middag i dag, men ikke engang det orker jeg. Forbanna frustrerende om jeg skal være helt ærlig, for det kjennes ikke ut som min egen kropp. Min kropp er da ikke sliten hele tiden hver eneste dag.

Tipper at det ikke bare er meg som har mikset disse symptomene og signalene, men føler meg jo litt dum. Nå kan det jo være jeg kommer til legen og får et annet svar, men jeg skal slutte å lese så mye nå tror jeg. Er vel best å la legen gjøre jobben sin, istedenfor å stille sin egen Googlediagnose ;)

Nå skal jeg tasse tilbake til sofaen og la mannen fikse middag. Håper dere har en deilig søndagskveld!

Klem

Sverigetur!!

I dag er vi på vei til Sverige hele gjengen. Gutta, meg og Isabelle, mamma og pappa. Skal handle inn til mammas 50 årslag som er neste måned 🍾🥂

Jeg sitter og blogger litt i bilen, mens gutta sover baki. Funker faktisk fint å blogge fra mobilen. Følg meg på Snap om du vil se bilder fra dagen! Heter vakrerom ✔

Husk at du får rabattkode på alt av salgsvarer på vakrerom.no ut dagen i dag da!! Koden gir deg 20% ekstra rabatt på alle salgsvarer (opptil 70% rabatt) Koden finner du i forrige innlegg herhttp://m.bareyvonne.blogg.no/1484330010_rabattkode_tli_dere_3.html

Klem ❤

Rabattkode til dere <3

Kjære lesere!

Tenkte jeg skulle dele en rabattkode med dere i kveld jeg :) Om du handler noe som er på salg i dag eller i morgen, gir denne koden deg hele 20% EKSTRA rabatt! Det er vel fint, vel? ;)

Koden er: bareyvonneblogg (gjelder kun på salgsvarer og til og med 14 januar)

 

Her ser du noe av det du finner på salget: 

 























Håper dere får shoppet noe fint og koser dere videre med fredagskvelden deres!        // Egen reklame //

Klem

1-2-3 HELG!

I dag har vi vært 4 jenter på jobb, og fått gjort en hel masse. Heldige meg som har så flinke jenter med på laget! Vi har fått og sendt ut en stor levering med møbler, ryddet varene på showrommet, gjort ferdig varetellingslistene og sendt ut varer til fine kunder.

Jeg fikk lov til å knipse litt bilder av fine Amanda, som jeg skal vise dere etterhvert ;)

I dag er lillesøsteren min på besøk, og det er alltid like hyggelig. Hun vokser opp så altfor fort! Neste uke skal hun på juleball, og jeg har fått det ærefulle oppdraget  å fikse brunfarge, sminke og hår. Hun er SÅ fin! Og kjolen.. halleluja så vakker!! Kanskje jeg får lov til å pose et bilde av henne her på bloggen, så får dere se resultatet.





 

Stikk innom litt senere i kveld, jeg har en liten rabattkode til dere :)

Nå skal jeg sende mannen på butikken, og så er det straks klart for fredagstacoen. Skal dere noe gøy i helgen da?

Klem

Jeg skal ut og reise!

Riktignok bare en time flytur, men en by jeg virkelig elsker - Stockholm. Jeg og Solfrid reiser et par dager neste uke for å dra på innkjøpsmessen der. Jeg vet hva dere tenker nå. Å herregud, nå blir hun hvertfall sliten! Tja, det er forskjell på å være sliten, og jeg får energi og blir glad av å reise. Selv om vi skal jobbe, så er det noe jeg digger. Hvem liker ikke å gå rundt på shopping i timesvis, sant?

Jeg gleder meg, og tror det blir en fin tur. Solfrid er en fantastisk samtalepartner, og har selv vært ute en vinternatt. Få forstår de tankene jeg har hatt nå bedre enn henne. Vi skal spise masse god mat, shoppe inn fine ting til butikken, drikke kaffe og snakke om livet <3

 


 

Yey, enda en ting å glede seg til! Ønsker deg en super fredag!!

Klem




 

10 ting jeg elsker <3

Dagen i dag var en god dag. Beste på lenge faktisk! Kom meg på jobb og fikk krysset av flere ting på listen min. Vel hjemme ligger jeg rett ut og henter meg inn, men føler meg optimistisk!! 

Prøver å holde positivt fokus og glede meg over alt som er bra. Her er noe av det <3

 

Jeg elsker å se verdens fineste gutter vokse opp, og det nære båndet jeg har med de <3

Jeg elsker min kjære gjennom 13 år i tykt og tynt, min største inspirasjon og størrespiller <3



Jeg elsker å le sammen med mamma. Hun har verdens råeste latter <3





Jeg elsker å tilbringe tid med allle lillesøstrene mine <3







Jeg elsker mitt gode forhold til mamma og pappa <3

Jeg elsker mitt gode forhold til mormor <3



Jeg elsker (faktisk) å være aktiv. Elsker iallefall følelsen det gir meg <3

Jeg elsker å gå på festival/konsert <3

Jeg elsker å reise og oppleve spennende kulturer <3

Jeg elsker interiør og å bruke kreativiteten min <3


Sett opp en liste du og da vel, med alt du elsker og er takknemlig for <3

Klem

 

Dagens mål

Nå har jeg ligget under dyna i 3 dager.. I dag skal jeg prøve meg ut en liten tur på jobb. Har bestemt meg for å dra hjem igjen hvis det ikke føles bra, men akkurat nå tror jeg bare at jeg må komme meg ut. Jo lenger jeg er inne alene med tankene, desto vanskeligere blir det å komme seg ut.

Varmen jeg har opplevd fra familie, venner og ukjente disse dagene kan ikke beskrives med ord. Jeg visste ikke at jeg hadde så mange fine mennesker i livet mitt. Jeg har fått så mange kommentarer og lest igjennom hver eneste en. Desverre har jeg ikke hatt ork til å svare enda, men det kommer. Tusen takk til deg som har sendt melding her på bloggen, facebook, sendt meg sms eller snap <3

Flere av dere som skriver, skriver det samme. At jeg er på vei til å bli utbrent og må bremse nå før smellet kommer. Tipsene er mange. Gå til psykolog, ikke gå til psykolog, les denne boken, gå masse turer. Alt dere kommer med er verdifullt for meg, og at dere deler egne erfaringer er mer enn hva jeg hadde håpet på. Så takk.

Jeg må ta dette i mitt tempo og gjøre det som er rett for meg, og i dag føles det ok å dra ut på jobb.

Tenkte jeg skulle sette meg ett eneste mål hver dag nå fremover (og ikke 20 som jeg pleier) Jeg skal bli flinkere til å delegere oppgaver, og lage en liste over alt som henger over meg. Det er så utrolig mange ting som burde vært gjort, men ikke nødvendigvis kun meg som kan utføre det.

Dagens mål: dra en tur på jobb

Håper dagen deres blir fin <3

Klem

Dette gleder jeg meg til

En dag av gangen. En time av gangen. Et minutt av gangen.

Denne måneden er nok tøff for de fleste av oss. Jula er over, det er mørkt og kaldt. For oss som driver med innkjøp, er det en av de beste månedene i året. Januar er full av avtaler, innkjøpsmøter, reiser og messer. Jeg elsker det! Innkjøp er det jeg liker aller best med jobben min. Finne nye skatter til alle kundene våre og treffe alle leverandørene.

Jeg skal prøve å fokusere på alt jeg gleder meg til, og prøve å kjenne mer på gleden enn før. Det er jo så mye som gir meg glede, men så mye jeg tar forgitt.

Dette har jeg å glede meg til de neste månedene og det skal jeg bruke energien min på:

Januar - interiørmessen i Lillestrøm, masse innkjøp i Oslo

Februar - mammas 50 årsdag

Mars - Michelle og Jeanette (søstrene mine) kommer hjem til påske!!! <3

April - reise 10 dager til New York med Michelle

Som flere har sagt til meg, prøv å fokuser på alt som er positivt, ikke legg energien i det negative. I will try <3

Klem <3

 

 

Ny dag

Ny dag og ny mulighet. Til å stå opp, dra på jobb og gjøre noe ut av dagen. Jeg har bestemt meg for å ikke stresse dette her. Telefonen ringer og mail kommer inn, men akkurat nå er jeg syk. Og for første gang på årevis lar jeg meg faktisk også være det. Jeg har gjort det jeg har hatt ork til og satt resten på pause. 



Det har kommet inn enormt mange fine meldinger og råd. Altså, jeg er helt rørt over responsen. At så mange tar seg tid til å skrive til meg er bare helt utrolig.. Dere skal vite at jeg er helt vanvittig takknemlig. For at dere leser, kommenterer og forteller deres historier. Som mange skriver så krever det mot å gå ut med en så personlig tekst, og ja det er jeg enig i. Jeg er litt stolt fordi jeg klarte å være ærlig. Nå er det out there, og jeg kan slappe litt mer av.

Jeg sendte, som jeg skrev i innlegget, en mail til alle mine nærmeste for å fortelle hva som ville bli lagt ut på bloggen. Flere har spurt hvordan de reagerte, og det kan jeg komme tilbake til litt senere. Mamma ba meg tenke meg godt om. Jeg har jo en jobb å ivareta og må fremstå profesjonell. Det er nok den frykten som har ligget der hele veien, frykten for at det å være ærlig kan ødelegge det jeg har brukt så lang tid på å bygge opp. Men så begynte jeg å se litt annerledes på det. Hvis mine kunder og leverandører i Vakre Rom ikke vil jobbe med meg eller handle varer fordi jeg har gått på en smell, ja da får det bare være. Jeg kom dit! Og det tok lang tid. Frykten for hva du kan tape eller ødelegge er vel grunnen til at mange ikke tør å være ærlige? Hva kommer jobben til å si? Mister du de spennende oppdragene? Kommer vennene til å slutte å ringe? Frykt er roten til så mye vondt, og klarer vi å trosse den, så er mye gjort.

Jeg har følt meg veldig ensom til tider. Jeg har ikke vært flink til å opprettholde de vennene jeg har fått gjennom årene. Det har vært mange grunner til det. Jeg har aldri følt at jeg har hatt flere venner enn i går. Meldinger strømmet inn både fra nære og kjære, gamle kollegaer, nye bekjentskaper og kunder. Ikke en eneste negativ kommentar. En venninne jeg har hatt en stund, men desverre ikke møter så ofte, sendte meg melding og sa hun kjente seg igjen i det jeg skrev. At hun også hadde det sånn. Jeg ble så utrolig overrasket, for hun er den siste av alle jeg kjenner som jeg ville trodd det om. Hun er jo alltid så blid og sprudlende. Men guess what? Det er jeg og.

Pappa sa til meg i går: nå må du hjelpe deg selv, før du kan hjelpe andre. Vel, jeg føler jeg hjelper meg selv ved å hjelpe andre. Ved å føle meg mer normal og mindre mislykket, ved å snakke med alle dere. Det har hjulpet. Dere har hjulpet.

Dere skal vite at det kommer mye gøy på denne bloggen. Jeg skal ta dere med på reiser, vise frem huset vårt, dele interiørtips og oppskrifter. Alt det kommer, og jeg håper dere henger med videre. Jeg måtte bare lette hjertet mitt først <3

Takk for at du leste!

Takk <3

Jeg var så sykt usikker på tilbakemeldingene jeg kom til å få på forrige innlegg. Alt fra at jeg sikkert ikke var deprimert (fra noen som er hardt rammet), til at dette ikke egnet seg å skrive, at det er for ærlig, for mye informasjon, utleverende, at dere syns synd på meg. Ja, alt. Vurderte faktisk å stenge kommentarfeltet på akkurat denne bloggposten fordi jeg ikke orket noe negativt (altså, har jo ikke fått det til nå men still..)

Jeg lot det stå åpent og guri så glad jeg er for det. Så mange fine kommentarer. Helt overveldende. Og vanvittig mange meldinger på Snapchat. At dere skriver at dere føler dere bedre fordi jeg tør å være åpen, og at dere sier at jeg skriver bra.. Åh dere, det gjør det SÅ verdt det! Og det hjelper meg å høre alle deres historier. Tusen tusen takk!! Det var om mulig enda tøffere å skulle dele dette med mine nærmeste, fordi de ikke aner hvordan jeg har det. Jeg trodde dette kom som lyn fra klar himmel for dem. Tja, det gjorde det kanskje ikke. På grunn av forrige innlegg måtte jeg tvinge meg selv til å fortelle mine nærmeste hvordan jeg har det, og det var deilig befriende.

Jeg føler meg 10 kg lettere allerede. Selv om ikke alle vet, så trenger jeg ikke å late som lenger. Det er heldigvis fortsatt flest fine dager og de skal jeg nyte, men nå vet jeg at jeg kan være meg selv hvis det kommer dårlige.  Det er enda mer slitsomt å late som man har det fint, når det stormer inni deg. Må være greit å svare at ting faktisk er tøft når folk spør? Vi er vel dårlige på det vi nordmenn generelt. Jo takk, det går fint, svarer vi. Uansett hvordan det egentlig går. Vil ikke bry andre med våre problemer. Generasjon prestasjon kaller de ungdommen i dag. Vel, jeg tror ikke det gjelder bare den generasjonen. Det gjelder alle oss som må forholde oss til dagens samfunn. Vi har flere muligheter enn noen gang, men aldri før har folk (og spesielt unge) vært mer deprimerte.

Jeg slår et slag for åpenhet, og håper å bidra til at det kan være litt mindre tabubelagt.



Jeg har akkurat lest ferdig min andre bok noensinne (har kun lest Petter Stordalen og Sophie Elise sine bøker) og skal nå prøve meg på min tredje bok. En roman faktisk. Anbefaling og julegave fra mamma. Jeg har aldri vært en "leseperson" men merker at det gir en helt annen ro enn å sitte apatisk foran tven.

Forørvig er det beste som går på Tv om dagen "Happy go lucky" med Ida Fladen. Hun snakker ut om sine egne depresjoner og tar for seg ting man kan gjøre for å bli mer glad. Jeg skal absolutt følge hennes og deres tips <3

Ønsker deg en fin kveld og tusen takk for at du leste <3

Når det blir helt mørkt..

Dette er nok det mest personlige innlegget jeg noengang kommer til å skrive. Det føles litt vanskelig å fortsette bloggen uten å være 100% ærlig med dere. Jeg vet ikke sikkert om jeg kommer til å publisere det jeg skriver, men tankene mine må bare skrives ned akkurat nå for å lette på trykket.

Dagen i går ble alt annet enn jeg tenkte. Jeg vet jeg lovet et nytt innlegg i går rundt lunsjtider med oppdatering på våre nye rutiner på jobb, men sånn ble det altså ikke. Jeg kom meg ikke engang på jobb..

Vi forsov oss. Ikke akkurat noe som skjer veldig sjeldent, jeg tipper at vi forsover oss minst en gang i uken. Så irriterende det er og for en drittstart på dagen. At vi aldri lærer. Stresse rundt og smøre matpakker i en fei. Det viktigste er at Didrik rekker skolen, og bare han er kjørt i tide så kan jeg dra hjem igjen og gjøre meg ferdig. I går dro jeg rundt halv ti.

Skulle innom et ærend, innom butikken og så på jobb. Vi kjørte sammen til Lillestrøm, og allerede i bilen merket jeg at noe ikke var som det skulle. Hadde ikke lyst til å prate og svarte bare kort på alle spørsmål. Da han gikk ut av bilen for å ta toget, spurte han om jeg var sliten. Jeg svarte ja, og skyndet meg inn i bilen. Tårene rant nedover kinnene. Ta deg sammen, tenkte jeg og tørket de med genseren.



På parkeringsplassen ble jeg bare sittende i bilen med motoren på. Minuttene gikk, men jeg satt bare der og tittet tomt ut i luften. Tenkte på ingenting, følte meg bare så sabla trist. Prøvde å lete gjennom alle mulige grunner til hvorfor jeg var trist. Kanskje jeg var trøtt og bare hadde sovet for lite? Det var liksom ikke helt den følelsen heller. Det var en følelse jeg har hatt mye av i det siste, men den var sterkere nå. Sånn skikkelig nedstemt. Håpløshet. Tok frem telefonen og googlet litt. Trist. Nedstemt. Deprimert? Det kom opp en test med overskriften "sjekk om du er deprimert". Jaja, jeg sjekker. 10 brutale spørsmål. Bestemte meg for å kjenne etter og være 100% ærlig. Var jo bare meg som skulle se det uansett. Testen brukes av helsepersonell for å avdekke mulig depresjon stod det.

Tøffe spørsmål som traff. Da jeg trykket på resultatet visste jeg egentlig utifra mine egne svar hva som kom. "Moderat deprimert med behov for medikamell og samtalebehandling". Hjertet sank litt. Fader, ER jeg deprimert altså? Er det altså sånn det kjennes ut. Tårene trillet ukontrollert.

Nå må jeg bare få sagt at alt stod ikke og hvilte på den testen der altså, men den ga meg en slags bekreftelse på noe jeg har tenkt på lenge. Flere jeg kjenner har vært deprimerte over tid, og jeg har sett mange likhetstrekk med hvordan jeg har følt meg en stund. Sliten, tiltaksløs, likegyldig, trist.

Parkeringsplassen var veldig full og det kjørte flere biler forbi som prøvde å signalisere at jeg måtte kjøre ut hvis jeg var ferdig, så de kunne få plassen min. Jeg bare ristet på hodet. Ikke klar til å kjøre enda. Alt stoppet opp i noen minutter. Satt helt i mine egne tanker da det kom en bil som pekte på plassen min. Sjåføren var tydelig oppgitt.  Jeg bare ristet på hodet. Han ga seg ikke, tutet og veivet med armene. Herregud a, tenkte jeg. Ta en annen plass da vel, jeg sitter jo her og griner!! Det var først da jeg så at han pekte på handicapkortet sitt. Herregud, jeg hadde parkert på handicap plass. Fader, så pinlig. Jeg kjørte ut mens tårene trillet nedover kinnene og turte ikke å møte blikket til den andre bilen engang. Hvis han ikke hadde tutet på meg vet jeg ikke hvor lenge jeg hadde blitt stående der.

Prøvde å skyve tankene litt bort. Nå skulle jeg på jobb, og det gledet jeg meg til. Eller gjorde jeg? Parkerte på Rema 1000, hentet P lapp og satt meg inn i bilen igjen. Googlet litt og tok en annen test som lignet litt, men med flere graderinger av svaret. Resultatet var det samme. Deprimert. Jeg klarte ikke å gå ut av bilen, det var som om jeg hadde lim i rumpa. Minuttene gikk. Da jeg hadde sittet der en halvtime, følte jeg at jeg måtte si fra til Solfrid at jeg var yttlligere forsinket. Er du syk ? spurte hun. Hmm, ja kanskje jeg var syk.. Vi snakket litt frem og tilbake og etter en time i bilen besluttet jeg å dra hjem igjen. Det føltes helt umulig å gå inn i den butikken, og jeg aner faktisk ikke hvorfor. Det er mulig dette er første gang jeg faktisk kjenner ordentlig på følelsene mine, og prøver å sette ord på dem. Tidligere har jeg skjøvet de bort og fokusert på andre ting, men akkurat i dag gikk det bare ikke. Vet ikke om jeg har kommet til et metningspunkt der kroppen ikke gidder lenger. Den tvinger meg liksom til å høre nå.

Jeg leste i stad en artikkel om psykisk helse der psykologen sa at det er like viktig å ta vare på sin mentale helse som sin fysiske. Ta vare på? Aner faktisk ikke hvordan man gjør det. Jeg har hørt at det å være deprimert er arvelig. Du er enten arvelig anlagt for det, eller ikke. Jeg er definitivt arvelig anlagt, men hadde aldri trodd det skulle slå ut på meg. Akkurat nå vet jeg ikke hva som skjer. Blir jeg bedre, verre? Jeg har mest lyst til å legge meg under dyna og bli der noen dager. Uten at jeg trenger å snakke med noen. Det går selvsagt ikke. Jeg har en jobb og familie, og jeg må fungere. Jeg må få meg selv til å fungere. Aner bare ikke hvordan.

Det er ingen andre enn meg som vet hvordan jeg har det inni meg. Utad tror jeg at jeg ser ut som en lykkelig person. Har jo nevnt litt om hvordan fjoråret var for meg, men jeg har aldri tenkt tanken på at jeg var deprimert. Jeg, som er så positiv og har en løsning på alt? 

Jeg tror det er sånn at hvis man opplever sitt eget liv som bra og vellykket, er det så vanskelig å erkjenne at man også har det vanskelig. Spesielt fordi noen alltid har det verre. Noen ganger føler jeg meg ikke berettiget til å ha det sånn, hvis dere skjønner? Så mye grusomt som skjer i verden og her sitter jeg i verdens beste land i et stort, fint hus, med to friske barn og en mann som elsker meg. Jeg har en jobb jeg elsker og en familie de fleste misunner meg. Så sitter jeg her da, ulykkelig. Jeg har nok latt være å kjenne ordentlig på følelsen, nettopp fordi jeg skammer meg litt. Jeg har liksom ikke lov til å føle det jeg gjør, jeg burde bare være så sinnsykt takknemmelig. Og misforstå meg rett, jeg er takknemmelig. Men jeg er også trist.

Da jeg var liten og opplevde vanskelige situasjoner, skrev jeg alltid om det. Både i en dagbok, men jeg skrev også ofte brev til de jeg hadde uenigheter med. Det kunne være mamma og pappa, kjæresten eller venninner. På den måten fikk jeg sagt det jeg tenkte på en konstruktiv måte. Jeg gjør det fortsatt faktisk. Hvis jeg krangler med Jørgen, så sender jeg en mail etterpå. Da får jeg tenkt meg om, og jeg får med alle mine argumenter og synspunkter uten å bli avbrutt.

Å skrive er terapi for meg. Som om at jeg skriver det vanskelige ut. Så fort det står der på skjermen, så er det ikke bare inni hodet mitt lenger, og jeg kan tilllate det å slippe taket. Bare ved å ha skrevet denne teksten nå uten å dele den med noen, så føler jeg meg litt lettere. Kanskje jeg bare skal ha teksten for meg selv, oppsøke en psykolog og fortsette mitt tilsynelatende fine og problemfrie liv? Men så var det det da, at jeg startet en personlig blogg. Hvis jeg bare skulle skrevet til meg selv, hadde jeg ikke trengt bloggen. Kunne skrevet vanlig dagbok. Hele poenget er jo å nyansere livets opp og nedturer, nå ut til flere, slik at færre trenger å føle det umenneskelige presset som har oppstått i dagens samfunn. Tenk om alle lettet på trykket innimellom da? Tenk om en du virkelig beundret, stod frem og sa hun var ulykkelig og nedfor. Vi ser det jo med kjendiser hele tiden. Avhengig av ditt, avhengig av datt. Legger seg inn på rehab, og har det tydeligvis ikke bra. Alikevel idealiserer vi dem. For på utsiden i sosiale medier ser alt så himla plettfritt ut. Men gjett hva dere? Det er ikke sannheten. Ikke for de, og ikke for oss. Alle har vi hvert vårt å stri med, og kan vi ikke bare innrømme det en gang for alle?



Jeg både vil og vil ikke at andre skal lese dette innlegget. Jeg vil fordi jeg kan nå ut til noen som har det vanskelig, og kan kjenne håp ved å ikke føle seg så alene. Og applaus til bloggere som er ærlige, jeg er sikker på at dere har hjulpet mange. Så er det selvsagt ikke sånn at alle blogger skal handle om eldendighet heller. Man leser jo oftest fordi man ønsker å rømme litt fra sin egen hverdag og virkelighet, sant? Alikevel er det alltid de såre personlige innleggene som blir lest mest, ikke de perfekte overfladiske. Noe å tenke på?

Jeg vil ikke at andre skal lese dette innlegget, fordi da må jeg forholde meg til det. Kanskje til og med snakke om det. Det er jo ganske deilig å glemme bort tankene og fylle bloggen med rosa innhold.

Hvis jeg er i tvil, så pleier jeg å spørre følgerne mine. Er den svarte eller blå kjolen finest? Svart, ok jeg går for den. Men denne gangen er det ikke like enkelt. Jeg kan ikke spørre dere, dette må jeg avgjøre helt selv. Hvis du sitter og leser dette nå, så betyr det at jeg trykket på publiser. Fordi argumentet for å gjøre det veide tyngre enn argumentet mot.



 

Klem fra meg <3

Før jeg publiserte dette innlegget, kopierte jeg teksten og limte det inn i en mail. Den sendte jeg til min beste venninne, kjæreste, mine ansatte og min familie. Tipper de hadde blitt skuffet hvis de leste dette her på bloggen uten å ha fått noen heads up først. Jeg vet ikke om jeg hadde satt ord på det, hvis ikke det var for bloggen. Bloggen, som jeg har hatt i EN uke. Det er jo helt sprøtt, sant? Uansett, takk for at du leste <3

Jeg er her!



Hei dere! Etter å ha blogget kun en uke, trodde jeg ikke det kom til å være så mange som etterlyste blogginnlegg etter bare en dag. Det er veldig hyggelig med alle meldingene som jeg har fått. Tusen takk!

Jeg har vært hjemme fra jobb både i dag og i går, ligget rett ut på sofaen. Sitter og jobber med et langt blogginnlegg som kommer etterpå, men krever litt mot å poste det. Kanskje forstår dere fraværet litt mer da. Jeg skal blogge hver dag, det var bare helt umulig for meg i går.

Snakkes etterpå <3

Ny uke, masse nye muligheter

Bare innom dere en kjapp tur før jobb for å ønske dere en fin ny uke. Denne uken skal nye strukturer opp i Vakre Rom. Mye skal endres, og måten vi arbeider på skal effektiviseres! Spent på hvordan dette mottas, men jeg har trua! Vil du føle oss på lageret i løpet av dagen, kan du adde vakrerom på Snapchat. Titt gjerne innom rundt lunsjtider, så skal jeg fortelle litt mer om endringene vi gjør.



 

Ønsker dere en nydelig dag!! Stor klem <3

Ut med jula!

I år har jula fått bli lenger enn noen andre å hjemme hos ossr. Jeg er vanligvis veldig kjapp med å rydde den ut dagen etter nyttårsaften, men i år ble jeg syk. Det klødde i fingrene, men lite jeg fikk gjort fra sengekanten. Juletreet og all pynten har fått pryde stua helt til i dag faktisk. Nå kjente jeg det var godt å få rensket opp her. Ble litt luftigere med en gang! Tror jeg må gå til innkjøp av noen nye grønne planter. De jeg hadde har visst visna helt bort. Eier ikke grønne fingre, men prøver igjen og igjen! Skal ikke stå på viljen!! Grønne planter er jo så fint. Har du noen tips kanskje?

Nå tror jeg faktisk jeg skal være fornuftig her, gå og legge meg tidlig for en gangs skyld. Normalt sitter jeg oppe til både ett og to, men i dag er jeg stuptrøtt. Etter en hel helg med bare kosefri, tenker du kanskje nå? I går sovnet jeg rundt fire på natten fordi de spilte så sinnsykt høy musikk på utestedet under meg. Pleide ikke å ha problemer med sånt før.. Er det tegnet på at jeg har blitt ordentlig voksen, tro? Huff og huff. 

Nei, senga kaller dere! Tusen takk igjen til alle som gidder å slenge inn en kommentar. Kjenner jeg blir helt varm i hjertet av alt dere skriver her. Forresten noen som fikk med seg Ida Flaaden nye program i dag? Dere kaller meg tøff? HUN er tøff hun. Fy søren, kudos!! Fikk du det ikke med deg, kan du se det på TV2 SUMO. Programmet heter "Happy go lucky" og handler om Idas angst og depresjoner, og veien ut av det for å bli glad i livet igjen. Veldig rørende og fint, og ikke minst viktig <3



 

Skriver meg helt bort her som vanlig, men NÅ er det natta! Vi blogges i morgen kjære fine lesere :) Bildet over er soverommet vårt, før eldstemann tok det over. Nå sover vi inne i bøttekottet på 6 kvm.. Hehe. Sov godt <3

 

Gjensynsglede



Jeg har storkost meg i helgen, og de av dere som følger meg på Snap - dere vet det ;) Jeg fikk et nytt bekjentskap, så en god film, fikk verdens diggeste massasje, shoppet og spiste god mat, drakk haugevis med kaffelatte, sov lenge og utfordret meg selv til å gjøre noe jeg var redd for.

Litt blanda følelser da jeg skulle hjem. Skulle gjerne hatt enda en dag faktisk. Er noe med det å komme inn i modus sant, det tar litt tid. Med det sagt, så var det helt fantastisk å kosemose gutta mine igjen! Jeg er ikke en sånn mamma som dør av mammasavn nå jeg er borte fra de. Jeg vet at de koser seg og har det bra med pappaen sin, så det å være borte har aldri vært noe problem. Men den genuine gleden over å se mamma igjen, altså det er lite som slår det. For barna (eller hvertfall han minste på 4) så er mamma den største helten i livet hans, og det vet jeg å verdsette.

Jeg fikk ikke gjort så mye av det jeg skulle i helgen. Ikke fikk jeg skrevet så mye som jeg håpet, eller gjort de jobbgreiene som hang over meg. Men jeg fikk gjort mye soulsearching, og føler meg litt mer on top of my game. Klar til å starte ordentlig på det nye året både jobbmessing og på hjemmefronten. Det er slutt på tiltaksløshet, og jeg har laget mange planer og prosjekter som dere skal få bli med på.

Men akkurat i dag skal jeg bare være mamma. Kose med guttene, se film og spise popcorn <3

Håper dere har en fin søndag, og takk til alle som holdt meg med selskap via Snap på Osloturen min :)

Klem

Good morning Oslo



Siste dagen i storbyen for a mor. I dag har jeg ligget i senga så lenge jeg kan, og fikk til og med litt senere utsjekk. Litt grått her i Oslo i dag, men hva gjør vel det? Jeg har FRI. Nå skal jeg få meg litt frokost og sette meg ned på en cafe og skrive litt. Fortsatt noen timer til jeg skal hjem, og de timene skal jeg nyte til det fulle.



Mange har spurt meg hvor klærne mine er fra (i kjent blogger stil, eller hva? Hehe) "Skinnbuksen" er fra H&M, den grå kjolen med høy hals er fra Arnie Says og den fargerike strikkegenseren er fra Acne. Fikk den av kjæresten til jul, og elsker den!! Skjerfet jeg har gått med i helgen er fra Holtzweiler og den grå høyhalsede genseren er fra Wild Wool Cashmere. Den grå capsen er fra Only.

Apropos klær, jeg skal selge en hel hau med klær igjen dere. Annonserer det på instaprofilen min når jeg har fått tatt bilder. Jeg har rett og slett for mye, og får ikke brukt alt sammen.



Nå skal jeg sjekke ut dere. Blogger litt senere! Takk for alle skjønne kommentarer dere legger igjen, det er så utrolig snilt av dere <3

Klem fra "bloggeren" som kjæresten har begynt å kalle meg nå. Haha Fnis.
 

Denne filmen MÅ du se!!

Etter å ha lykkes med å gjøre noe jeg fryktet, bestemte jeg meg for å feire med en film. Søkte gjennom filmene på TV2 Sumo og fant en som så søt ut. Trodde det var romantisk komedie, men viste seg å være skikkelig grinefilm. Herregud og jeg grein. Føler jeg må skrive til dere om denne filmen, for den er vakker, trist, morsom og kjærlig på en gang. Den hjalp meg faktisk med å sette ting i perspektiv. Så var det disse tilfeldighetene da.. Snodige greier.



Jeg er ikke en person som gråter av filmer, og det har jeg aldri vært. Jeg ble gradvis mer og mer sippete etter jeg fikk barn, men har alltid holdt igjen når jeg ser på film. Aner ikke hvorfor egentlig. Av og til trenger vi å grine skikkelig uten grunn, og hvis du føler for det en dag, så må du se denne filmen. Tips: Fjern sminken først!



 

Nå er klokken tre på natta, og musikken dundrer i veggene her. Helt umulig å sove, så jeg skriver litt. Berusede folk raver rundt i gatene på jakt etter nach, og her oppe i andre etasje sitter hun derre tobarnsmoren som bor utpå landet og bare trengte litt fri. Verden dere.. den er bare så sabla fin. Vi må huske å huske på det <3

Sosial angst..

De av dere som følger meg på Snap, vet at kveldens største dilemma ble om jeg skulle tørre å gå ut på restaurant alene og spise. No big deal tenkte jeg først, og var fast bestemt på å dra ut. Jo lenger tid det gikk, og jo mer jeg tenkte på det - desto mer angst fikk jeg for alt som kunne gå galt. Jeg delte tankene mine med alle på Snap, og jeg er helt blown away over både positive tilbakemeldinger, men også hvor mange som kjente seg igjen i mine følelser. Mange sa at jeg satt ord på følelser de selv hadde, og at det hjalp at jeg kunne si det høyt.

Klokken tikket og gikk, og magen begymte å rumle. Drakk tre pepsi max på rappen for å stagge den verste sulten. Herregud, tenkte jeg for meg selv. Bare kom deg ut! Men det var lettere sagt enn gjort. Tankene jobbet mot meg. Hva om det ikke var ledig bord? Tenk om alle så rart på meg? Begynte å tiske og hviske, og peke på meg, se på hun som sikkert er sviktet av daten sin lørdag kveld. Herregud, har jeg sosial angst, tenkte jeg.




 

Etter støtte fra flere hundre følgere som sendte meg meldinger på Snap, bestemte jeg meg omsider for å gå ut. Muligheten for takeaway var jo uansett der, og jeg kunne når som helst gå tilbake til leiligheten min. Det ligger en pizzarestaurant rett over gata som var sistevalget mitt. Om det var fullt over alt, kunne jeg gå dit, og var det fullt der også - ja så kunne jeg bestille takeaway.

Ned trappa og ut døren. Følte alle så på meg, og at jeg var alene. Herregud, nå må du ta deg sammen, tenkte jeg. Kunne jo være jeg skulle på fest, eller var på vei for å møte noen. Og selv om jeg var alene, hvilken rolle spilte egentlig det?

Jeg hadde mest lyst til å spise på Villa Paradisio, en pizzarestaurant ca 500 meter unna. Gikk over veien og bortover. Det var dritglatt. Speilblank is. Så sykt typisk om jeg tryner langflat her nå, tenkte jeg. Tittet inn vinduene i restaurantene på veien. Masse mennesker som spiste, lo og koste seg. Stoppet og så på noen menyer. Hjertet banket. Snart var jeg fremme, og jeg hadde ingen plan. Skulle jeg tørre å gå inn? Restauranten har store vinduer ut mot gaten og da jeg gikk forbi var det så mange mennesker der, at jeg ombestemte meg. Nope, tror ikke det. Jeg snudde 180 grader og gikk over veien isteden. Tilbake i retningen jeg kom fra, bare på andre siden. Champagneria. Kanskje definisjonen på typisk vestkantsted. Jeg så en ledig vindusplass og tok motet til meg. Jeg gikk inn. Inne var det stappfullt av folk. Jeg gikk innover i lokalet og prøvde å få tak i en som jobbet der. Han var opptatt med masse bestillinger. "Eh, hei.. har du noe ledig?" Han var skikkelig stresset, og svarte bare kjapt "Nei helt fullt". Det var ikke fullt, det var ledig ved benken ved vinduet, men det turte jeg ikke å si. Jeg gikk ut igjen.

Fader, hvor skulle jeg gå nå? Hadde jo ingen plan. Gikk oppover mot Frognerparken, sjekket mobilen etter restauranter. Alle jeg gikk forbi var stappfulle. Altså, klokken halv ni en lørdagskveld, så er det stort sett fullt over alt. Jeg gikk over veien og tilbake samme vei igjen, bare en annen sidegate. Hvis noen satt og så ut av vinduet, ville de sett meg gå febrisk frem og tilbake uten mål og mening. Prøvde å ikke få øyekontakt med noen. Jeg nærmet meg Frogner House igjen. Jaja, jeg får bare ta den pizzasjappa over veien, tenkte jeg. Begynte å bli kald. Hadde ikke tatt på meg jakke, siden jeg ikke skulle så langt. Fingrene mine var iskalde. Inne i restauranten var det varmt og godt. Masse mennesker. Kelneren så rart på meg. Du, vi er helt fullbooket. Det er lørdag kveld "Kan jeg bestille takeaway?" sa jeg. "Sorry, vi har desverre ikke tid." WTF.. ingen plan B.

Nå hadde jeg to valg: gå på Narvesen, kjøpe meg en pølse og luske opp i leiligheten, eller gå tilbake til Villa Paradisio (som jeg allerede hadde gått forbi to ganger nå) og spise der jeg egentlig ønsket. Jeg mannet meg opp og valgte det siste.

Hovmesteren kom. "How many people" "Eh, just me. One." Han så litt rart på meg og viste meg et bord midt i lokalet. Ville helst sitte ved vinduet eller i en krok, men dette var det han kunne tilby. La gå. Rundt meg var det vennegjenger, kjærestepar og familier. Alle snakket høyt. Jeg bestilte en pizza og et glass vin. Bestemte meg for å ikke ta opp telefonen på ti minutter. Satt der og lot øynene gli rundt i rommet. Analyserte alle. Ingen så til å bry seg noe særlig. Tipper folk tenkte at det skulle komme en til etterhvert. Jeg tok opp boken min (Selvbilde av Sophie Elise, midt på beste Frogner) og la den med permene ned i bordet mens jeg leste. Hjertet dunket hardt under den tykke genseren. Livredd for å velte vinglasset, eller tiltrekke meg oppmerksomhet. Drakk vin, så rundt meg og leste videre. Sjekket mobilen. Det rant inn med meldinger. Alle lurte på om jeg hadde turt å gå ut.

Maten kom, og kelneren så litt medlidende på meg. Stakkars meg som var ute alene en lørdagskveld. Det må ha sett veldig ut som jeg ventet på noen. Spiste opp maten, nippet til vinen og fikk øyekontakt med kelneren. Endelig, tenkte han nok. Nå skal hun hjem. Neida, til hans store overraskelse bestilte jeg både kaffe og dessert. Han så litt overrasket på meg, men med varme i blikket. Kanskje han trodde at jeg satt og ventet på en date som ikke dukket opp, og ville redde ansikt? Fikk fortsatt inntrykk av at han trodde det var meningen at det kom flere. Etterhvert som jeg satt der, møtte jeg blikket til flere av de rundt meg. Begynte å drite litt i hva de tenkte. Ja, jeg er her ALENE en lørdagskveld, tenkte jeg. Men jeg har valgt det helt selv. Samma om de vet det eller ikke. JEG vet jo det, og det er det som betyr noe.

Tror jeg satt der 1,5 time mokk alene. Om jeg storkoste meg i eget selskap og nøt alenetiden, slik flere av dere skrev at jeg burde, det er jeg ikke så sikker på. Det jeg derimot er sikker på, det er at jeg gjorde noe fullstendig utenfor min egen komfortsone og gjennomførte det. Og DET nøt jeg!



God klem fra meg <3

 

Dag 2 i Oslo

Dagen startet med bittelitt groggy feeling, men det kom seg fort. Ikke så vant til å drikke en hel flaske med cava en fredagskveld ;) Hos oss er det fredagstaco og tv-kveld som gjelder uke etter uke. Fnis. Forfriskende å gjøre noe annet!

Anyways, i dag har jeg hatt en av de beste dagene på lenge. Herrefred for en perfekt dag egentlig. Startet med superdigg smoothie og kaffelatte, mens jeg vaklet på glatta ned til Daikai Wellness retreat. Jeg har vært på Bali 6 ganger, og har fått mange massasjer opp igjennom. Jeg er selv utdannet hudpleier, så jeg er kanskje litt kresen også. Men altså, dette stedet.. Hele stedet får deg jo til å føle indre ro. Dunkel belysning, rolig musikk, behagelig stemning og en følelse av fjerne østen. Terapauten min var helt fantastisk, og jeg tror faktisk det er den beste massasjen jeg noengang har opplevd. I tillegg er ikke prisene så verst. (føler jeg må påpeke at dette ikke er reklame, kun varm anbefaling fra meg). Kom dit med vonde og ømme muskler og gikk som et nytt menneske. Etter massasjen får du sitte i et avslappningsrom med te og bare, ja slappe av. Vel anvendte to timer.







Forfrisket og med ny energi gikk jeg ut i Oslos gater. En deilig solfylt dag. Ante ikke hva jeg skulle finne på, så jeg bare gikk. Stoppet innom noen butikker, satt meg ned og tok en kaffe mens jeg så på alle de travle menneskene som fartet forbi. Gikk innom Sebastian Bruno og unnet meg verdens beste makroner, og kjøpte et nytt duftlys. Har lenge ønsket meg en ny cashmeregenser, og det fant jeg i en pop up store 400 meter fra der jeg bor.

Litt fra dagens mystory på snapchat:












 










Fornøyd og glad sitter jeg nå i leiligheten med en iskald pepsi max boks, makroner og nyter duften av mitt nyeste Voluspa lys. Høres det ikke idyllisk ut? Det kan jeg love dere at det er også. Hvem skulle trodd at en helg i ro og fred skulle bli så sabla deilig.. Dette burde gjøres oftere kjenner jeg!

Nå sitter jeg og vurderer hvordan jeg skal tilbringe kvelden. Føler meg veldig inspirert, så har litt lyst til å jobbe. Hmm, takeaway, film og jobb her i leiligheten eller skal jeg driste meg ut sammen med fiffen her på Frogner og spise middag mo alene en lørdagskveld? Hva hadde du gjort?

Klokka er jo bare litt over fem, så inntil videre tar jeg livet med knusende ro. Hører på musikk, og skriver litt.

Håper du har en fin lørdag!

Klem

Kvelden som ble snudd på hodet

FOR en fin dag det ble i går.. Du vet når du møter noen for første gang, men ikke aner helt hva du kan forvente..? Begge er litt forsiktige, og ser ann hva den andre gjør. Altså, det trengte ikke vi. Vi pratet non stop i 5 timer, og måtte så og si blir kastet ut av Delicatessen etter 2 flasker cava, masse tapas og dessert. Endelig møtte jeg en med samme forkjærlighet for mat som meg, som tør å spise og som elsker dessert. Jammen ikke ofte man er heldig å møter på så fine folk. Hyggeligste kvelden på lenge! Tusen takk Marianne, du er helskjønn <3 Gleder meg allerede til neste gang!

Marianne har startet interiørbutikk ved Alexander Kiellands plass, så der må du definitivt ta turen innom om du er i Oslo. Studio MM Design heter den :) Heier alltid på folk som tør å starte opp eget, for det krevet virkelig en god porsjon guts.

Nå skal jeg komme meg ut døren her, og gå 20 meter til venstre. Frokost på Baker Hansen. Fersk appelsinjuice og kaffelatte mens jeg kan sitte ved vinduet og se på folk som går forbi. Jeg elsker det jeg. Kan sitte på en benk i timesvis og bare se på alle som farter forbi, på vei et eller annet sted. Forestille meg hvordan liv de har og hvor de er på vei.

Ny kjole som jeg kjøpte på Magmalou i går. Superdigg! (fra Arnie Says)

Etter frokost skal jeg på massasje. Ahh halleluja!! Jeg har booket meg massasjetime på et digg spa jeg har villet teste ut i flere år. Kroppen er så anspent, så det skal bli deilig for ømme muskler. Etter massasjen har jeg ingen planer, men tenkte kanskje å gå meg en tur i byen. Bare traske rundt og være. Teste ut mitt nye kamera så jeg blir en ekte blogger. Fnis. Og dere, apropos det! Shit, jeg hadde nesten 4000 lesere i går og er på 32. plass i dag. 32. plass av totalt 700.000 blogger som blogg.no huser. Altså du kan si hva du vil om blogger, men det er stas. Skal være ærlig og innrømme det ;)

Har du noen gode lunsjtips i nærheten av Frogner så kom gjerne med forslag :) 

Oppdaterer litt senere i dag. Kos deg med lørdagen din og gjør noe du har lyst til.

Klem

Tilfeldigheter..

Jeg storkoser meg virkelig inne i den lille fine leiligheten her, med god utsikt over Frogner. Ute laver snøen ned. Lyden av trikken som kjører forbi, et par som går tur med hunden sin, musikk fra etasjen under. Ah, du deilige byliv. Visste dere at vi bodde i Oslo før? Først flere år på Bislett og så et år på Majorstua. Det tok meg faktisk 6 mnd i huset vårt på landet før jeg klarte å sove ordentlig. Det var rett og slett for stille for meg.

Nå har jeg ligget og sett i taket en stund.. tenkt litt på hva jeg skal bruke helgen til. Det rareste er når uventede ting skjer, tilsynelatende helt ute av det blå, men også ikke. Om dere skjønner? Har du noengang tenkt på alle de menneskene du har møtt gjennom livet? Jeg har møtt mange, og stort sett i perioder jeg virkelig har trengt dem. Og de trengt meg. Noen kommer selvsagt for å bli, men mange forhold fader naturlig ut av seg selv etterhvert som krisen eller situasjonen man står i, går over. Jeg velger å tro at det ikke er tilfeldig.

I dag hadde jeg et sånt møte. Skikkelig pussig. Som dere vet, skulle jeg jo ikke på jobb i dag. Jeg måtte dra fordi Solfrid ble syk. Hun hadde avtalt med to kunder at de skulle komme og hente varer i dag, og videresendte meg mailene så jeg kunne avtalte klokkeslett. Hun ene har handlet hos meg i flere år. Kjempesøt jente fra Oslo. Så tilfeldigvis at hun har startet sin egen interiørbutikk i Oslo nå rett før jul, og tenkte på at jeg måtte huske å gratulere henne da vi møttes igjen.

Så kommer hun da, sikkert like dårlig tid som meg egentlig. Jeg skulle bli ferdig på jobben, og hun måtte tilbake til butikken. Alikevel ble vi stående der og skravle i det som føltes som en time. Tipper det var mye kortere, men vi forstod hverandre. Det er så merkelig det der. Plutselig var hun der og forstod mine tanker, jeg hennes. Jeg syns det er så fascinerende hvordan noen mennesker får deg til å åpne helt opp, mens andre fremkaller helt andre egenskaper i deg.

Selv om hun er helt fersk i gamet og jeg har holdt på i noen år, har vi mange av de samme tankene, bekymringene. Kommer jeg til å lykkes? Er jeg bra nok? Hva om det skjærer seg? Det er en enormt stor påkjenning å gå fra fast jobb til å starte noe eget. De følelsene der vet jeg alt om. Det er så mye mer enn man klarer å forestille seg på forhånd. I dag møtte jeg på en forståelse jeg ikke kan si jeg har kjent på lenge. Det klaffet rett og slett, og nå skal vi snart ut og spise middag sammen. Vi to, her i Oslo.

Er det ikke spennende hvor fort ting kan skje, om du bare lar de?

Ha en nydelig fredagskveld kjære dere! Takk for all respons på forrige innleg <3

Klem

 

 

Der alt gikk galt..

Mange har spurt meg om akkurat dette. Ingen som kan skjønne at Vakre Rom (eller jeg for den saks skyld) har slitt, vi som har hatt så eventyrlig suksess. Veel, det har vært mange humper i veien kan jeg si dere. Den største av de alle skjedde i 2015 da jeg var desperat etter hjelp. Nettsiden min klikket i hytt og pine, ordre kom ikke inn, det funket ikke å betale med kort og feil på feil gjorde at vi tapte vanvittig mange potensielle salg. Jeg begynte desperat å lete etter noen som kunne hjelpe meg med nye nettsider, men både tiden og budsjettet var svært begrenset.

På tampen av 2015 tapte jeg (Vakre Rom) et sted mellom 500.000,- og 1.000.000,- og DET er mye penger det, spesielt for et lite firma uten all verdens likviditet. Disse pengene har jeg brukt hele 2016 på å prøve å tjene inn igjen. Det er rimelig vanskelig skal jeg si dere. Jeg ansatte en fjomp av en "programmerer" til å lage noe av det viktigste jeg eier, nemlig nettsiden min. Jeg hentet inn flere tilbud og han virket billig og bra. Eller ikke bra, han var billig.

Assa hvis du skulle operert nesen din (banalt eksempel men la gå), ville du da gått for den beste kirurgen eller ville du valgt en billig en? Mest sannsynlig ville du sjekket bilder av andre han hadde operert og valgt den flinkeste uavhengig av pris. Stort sett hører pris og kvalitet sammen. Ikke allltid, men defintivt i en bransje der prisen du betaler er timelønnen til de som jobber for deg. Mindre lønn = mindre timer = dårligere resultat. Han jeg ansatte virket for god til å være sann. Han skulle gjøre jobben til en femtedel av det nest rimeligste tilbudet jeg fikk. I tilllegg skulle jeg få delbetale. Eh hallo, her burde da de røde varselflaggene kommet opp. Det var rett og slett ikke mulig, og ikke viste han seg bare å være inkompetent, han var en drittsekk av dimensjoner også. Burde navngitt han, men det holder jeg meg for god til.

Uansett, hele poenget med dette innlegget var å forklare nærmere hvorfor 2016 har vært et utmattende år. Fjompenissen jeg ikke nevner ved noe annet navn, hadde mye av skylden i det. En ting var skaden han gjorde og pengene jeg tapte, men jeg brukte så utrolig mange måneder på å være bitter. Jeg vurderte å saksøke han. Jeg tok kontakt med advokat og en dommer. Brukte timesvis på å hente frem dokumentasjon som viste at han ikke holdt sin del av avtalen. 35 sider med Skype samtaler som måtte skrives inn i et dokument. Jeg var fast bestemt på at han skulle tas! Han skulle straffes og jeg skulle få igjen pengene mine.

Desverre er ikke dette like lett som det kanskje høres ut som. Rettssystemet er ikke alltid rettferdig. De skyldige får ikke alltid straff, og de uskyldige må mange ganger svi. Det er ord mot ord og du skal ha rikelige beviser for å felle noen. Om du så vinner, er det ikke sikkert du får penger engang. Jeg kredittsjekket både han og sjefen hans og så at firma gikk i minus. Neimen, det var ingen overraskelse. Videre fant jeg etterhvert info på nettsiden deres, der det var skrevet lange avhandlinger om hva de beskyttet seg mot. De skrev svart på hvitt at de ikke lot seg saksøke under noen omstendigheter. Eh har du hørt noe du dustete? For det første er det ikke mulig å fraskrive seg det, og for det andre : litt merkelig å skrive det på sin egen nettside? De hadde vært i trøbbel før med andre ord. Jeg ble mer og mer gira! Denne fyren skulle jeg ta!

Jo mer jeg gravde, jo mer dritt fant jeg. Etter å ha snakket nøye med en advokat om hva jeg kunne forvente meg, forsvant håpet om å vinne en eventuell rettsak sakte, men sikkert. Jeg prøvde å forsone meg med at det tross alt kom noe positivt ut av dette også. Slik det alltid gjør. Jeg er nemlig oppdratt til å tenke positivt, og det har hjulpet meg i mange situasjoner. Hadde det ikke vært for fjomPENISsen (den var kanskje litt barnslig?) , så hadde jeg ikke møtt på han jeg jobber med nå. Han er fantastisk, og har hjulpet meg mye. Uten han tror jeg helt ærlig at Vakre Rom hadde vært historie nå.

Enden på visa ble at jeg droppet sak, men brukte mange viktige måneder på å forberede meg til sak og være bitter, istedenfor å selge varer. Da jeg la fra meg denne saken, var jeg så fysisk og psyskisk utmattet at dere aner ikke. 

Nå må jeg avslutte her dere, og komme meg avgårde, men vi blogges litt senere i dag, så skal jeg oppdatere dere med hvordan det går i storbyen ;)



 

Ønsker dere en super fredag!!! :)

God klem

Pit stop

I dag skulle jeg egentlig dratt inn til Oslo klokka 8, men må en liten pitstop innom jobb fordi Solfrid har blitt syk. Huff, tror ikke jeg kjenner en eneste person som ikke har vært syk den siste måneden! Og omgangssyken er jo bare det verste da.. Heldigvis fikk jeg gjort en del i går, så jeg skal bare innom noen timer og pakke litt varer, levere ut varer til kunder og fikse litt småtteri. Satser på å være i Oslo rundt lunsjtider.

Jeg tar med meg en bunke papirarbeid og har skrevet en liste over ting jeg vil ha gjort i løpet av dagen. Skal sette på autosvar på mail og skal ikke svare noen telefoner. Fullstendig fokus på å bli ferdig med noe jeg har utsatt i mange måneder, og som har gitt meg mye hodebry - grunnen til mange av stikkordene som poppet opp for året 2016:

Angst - Hjertebank - Lite søvn - Stress - Tiltaksløs - Utslitt - Inaktiv - Irritabel - Utsetter ting - Logger av livet

Les gjerne innlegget der jeg forteller litt om det her: Dønn ærlig

Jeg skal fortelle litt om hva som gikk galt litt senere i dag, så sjekk innom rundt lunsjtider dere!

God klem fra meg med litt sommerfugler i magen ;)

 

 

Kalde føtter..

Hvis du har lest de forrige innleggene mine, så vet du at jeg skal til Oslo i morgen og bli der hele helgen. Alene. Jeg har fått utallige kommentarer, snaps og mail med: åh, så flink du er som tar deg litt velfortjent fri. 

Men altså, nå sitter jeg her da. Klokka er halv elleve, kosebuksa er på, håret er fett. Jeg har TO bukser som passer, og begge er passe utgått nå og kunne trengt seg en vask. Forsåvidt noen av de andre av klærne jeg burde ha med meg også. Er så typisk meg å ikke være forberedt, Haha. Jeg skal jo helt til OSLO! 10 min med tog.. hihi! Og HVA i huleste har jeg brukt kvelden på spør du? Nei, ingenting. Både tv og internett er nede helt til i morgen. Herregud, noen ganger blir jeg oppgitt over meg selv.

Begynte plutselig å få kalde føtter her.. Kanskje ikke så stort for alle dere, men en HEL helg alone, det er virkelig noe jeg ikke gjør. Hele påfunnet kom jo mens jeg lå i svimete-omgangssyke-rus på andre dagen! I et lite øyeblikk her hadde jeg lyst til å bare droppe hele greia.


 

Nei, jeg har jo både bestilt og betalt, så dette skal jeg få til. Lurer på om jeg skal driste meg ut på resturant alene både fredag og lørdagskvelden. Eller kanskje det blir takeaway på rommet istedet. Haha snakk om å være selskapssyk da. Jørgen (min bedre halvdel) er rimelig spent på dette lille prosjektet, for han vet godt hvor avhengig jeg er av å ha folk rundt meg hele tiden. Hva gjør man hvis man spiser middag ute alene? Ser på folk? Ser på folk som snakker sammen? Ser på mobilen..? Leser bok? Er det innafor å lese Sophie Elise sin bok på restuarant på Frogner en fredag kveld? ;) Nei, nå får det holde her. Kanskje jeg skal gå og vaske den buksa istedenfor å bare fjase!

Følg med i morgen (på snap og om du vil) så får du se hvordan det går ;) Heter vakrerom på Snapchat!

God helg dere!

Les mer i arkivet » Januar 2017
Bareyvonne

Bareyvonne

31, Rælingen

Mamma til to skjønne gutter på 4 og 8 år. Bor sammen med de, kjæresten og hunden vår Zimba i et hus på landet. Gründer og daglig leder av nettbutikken vakrerom.no

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits